Loven og pelsfarmene

Norges Pelsdyralslag sier at “pelsdyrnæringa i Norge er underlagt et strengt regelverk som skal ivareta dyras velferd på best mulig måte.”(1) Men verken reglene i seg selv eller etterlevelsen av dem, viser seg å ha noe med “dyrs velferd” å gjøre.

Man hører ofte at pelsbransjen forsvarer sin behandling av dyr med at de driver en “lovlig næring” og at de er underlagt “strenge regler”. Hvordan ser regelverket egentlig ut?

Strenge regler?

Lovløs næring

Før 1998 var ikke pelsnæringen underlagt noen regler i det hele tatt.(2) De kunne ha så trange bur som de selv syntes var hensiktsmessig. De eneste reglene som fantes var en forskrift om “Pelsing av pelsdyr” fra 1964, som handlet om behandling av dyrene etter at de var døde.(3) Siden det ikke var noen regler å forholde seg til, var også tilsyn vanskelig: Hvis en dyrevernnemnd skulle si noe på hvordan dyrene på en pelsfarm hadde det, kokte det ned til et definisjonsspørsmål av dyrevernlovens formålsparagraf; hvorvidt dyrene sto “i fare for å lide i utrengsmål”.(4)

Rev alene i trangt bur, 1995. Foto: NOAH.

Det er verd å merke seg at forarbeidene til dyrevernloven fra 1974 (Norges andre dyrevernlov, den første var fra 1935) faktisk definerte pelsdyroppdrett i seg selv som eksempel på hva som egentlig ikke burde forsvares opp mot vurderingen av “unødig” lidelse:
“Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpreget “ville dyr”, som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet [...] ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale [...]“. (5)

Også den offisielle juridiske tolkningen av loven, utgitt i bokform, fremhevet pelsdyrholdet som eksempel på unødig lidelse:
“[...] moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpregede “ville dyr” som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet - for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk - vil dette ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer.” (6)

Pelsdyrhold var uregulert frem til 1998, og reglene trådte ikke i kraft før 2009.

Når pelsdyrhold likevel vokste frem som storindustri samtidig med at denne dyrevernloven kom, var det nettopp fordi næringsinteresser fikk forrang foran hensynet til dyr - kunne noen tjene penger på dyrs lidelse, var den ikke lenger definert som “unødig”:
“Man har imidlertid ikke funnet det realistisk å trekke så stramme grenser for “unødig lidelse” at slikt dyrehold skulle være forbudt.” (6)

Regler legitimerer lidelse

Mink med algegrønn vannskål, 2001. Foto: NOAH.

Ettersom diskusjonen om pelsdyrhold ble skarpere utover 1990-tallet, måtte også myndighetene respondere. Etter at Rådet for dyreetikk i 1994 foreslo å “avvikle” næringen,(7) bestemte myndighetene seg istedet for å lage forskrifter. Disse forskriftene var et svik mot pelsdyrene - det eneste de gjorde var å legitimere forholdene som allerede eksisterte, til tross for at formålsparagrafen lyder:
“Formålet med denne forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos pelsdyr i oppdrett, og at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov.”(8)

Naturlige behov ble det fortsatt svært lite plass til: Burstørrelser hadde blitt bestemt i samråd med næringen, og var basert på de burene pelsfarmene allerede hadde valgt selv ut i fra egne praktiske hensyn. Et revebur skulle ha 0,8 m2 i flate. For minkbur var det to mål - 0,255 m2 for “gamle hus”, og 0,27 m2 for nye. I følge forskriftene skulle bur rengjøres en gang i året, strø skulle skiftes en gang i året og dyrene skulle ha tilgang til vann to ganger i døgnet… Det er tydelig at forskriftene kun dreide seg om å formalisere det som bransjen ønsket, med presisering av enkelte selvsagtheter.

Rever i klynge, 1995. Foto: NOAH.

Imidlertid foreslo også forskriften noen få nye tiltak; “kasse”/”liggehyller”(toppen av kassa kunne “tjene som liggehylle”) og “aktivitetsobjekt” (pinne el.l) i reveburene. På grunn av disse nye “kravene”, samt 20 cm ekstra i lengde for minkbur, fikk bransjen hele ti års overgangstid på seg for å følge forskriftene: “Der eksisterende bygninger og driftsformer er i strid med forskriften, skal tillempninger foretas så snart som råd er og senest innen 1. januar 2009.”(8) I realiteten har derfor ikke pelsdyrhold vært reelt forskriftsregulert før i 2009.
I 2008 kom èn endring til forskriften; forbud mot livdyrutstillinger.(8) NOAH brakte først oppmerksomhet til disse utstillingene i 1993, og har siden aksjonert og protestert mot dem. 15 år etter kommer forbudet. Les hele pelsdyrforskriften her.

Våren 2010 kom utkast til enda en ny forskrift for pelsdyr, men innholdet var skuffende. Mattilsynet skrev i høringsbrevet at “departementet (har) gjort det klart at forskiftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde”, og at forskriftens tiltak “står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnærignen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge”. NOAH skrev i høringssvaret sitt at forskriften burde avvises grunnet feilaktige forutsetninger: Forutsetningen om at pelsdyroppdrett skal videreføres i Norge går på tvers av Stortingets intensjon om å vurdere næringens eventuelle avvikling i 2012/2013, samt på tvers av en stabil og økende opinion mot pelsdyroppdrett siden 90-tallet. Les NOAHs høringssvar her.

Utsikt til avvikling?

Samtidig som forskriftene kom, igangsatte Dyrebeskyttelsen en rettsak mot to pelsbønder for å prøve lovligheten av pelsdyrhold. Organisasjonen fikk ikke medhold i at de kunne prøve saken mot staten - som er ansvarlig for pelsdyrnæringen. De måtte prøve den mot enkeltpersoner - hvilket førte til at retten slo fast at disse to farmeren fulgte reglene, og at Dyrebeskyttelsen tapte og måtte betale saksomkostninger. Retten hadde dermed på forhånd hindret en reell gjennomgang av lovligheten i dyreholdet opp mot dyrevernloven. Retten fastslo likevel i desember 1999 at “Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres.” (9)

“Dersom det ikke oppnås vesentlige (..) forbedringer (…) i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.”

Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd, 2003.

Mink i bur, 2000. Foto: NOAH.

I år 2000 sendte TV2 en dokumentar om pelsdyroppdrett på bakgrunn av informasjon fra bl.a. NOAH. Dette sparket igang en politisk debatt om pels i Norge, og daværende landbruksminister, Bjarne Håkon Hansen, ble svært skeptisk til næringen og ønsket å utrede pelsdyrhold.(10) Imidlertid ble Stortinget isteden enige om å gjennomgå alt dyrehold i Norge - noe som ble til Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd 2002-2003. Stortingsmeldingen var også skeptisk til pelsdyrhold, men lot likevel vekten ligge i næringens og ikke dyrenes favør: “Pelsdyroppdrett har vært gjenstand for kritisk oppmerksomhet, både her i landet og internasjonalt.(…) Gjeldende regelverk foreslås gjennomgått med sikte på å sikre (…) driftssystemer som gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd. Dyrenes nærmiljø må berikes vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforsking og aktivitet(…) Driftssystemene må oppfylle disse målene innen 10 år. (…) Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.”(2) Pelsdyroppdrett skal med andre ord vurderes for eventuell avvikling i 2013 - nettopp fordi Stortinget anser at de reglene som gjelder ikke er “strenge” nok til å ta hensyn til dyrenes behov.

Følger reglene?

Lovbrudd lovlig?

Mink med øret og deler av ansiktet avbitt, 2001. Foto: NOAH.

Den andre påstanden pelsnæringen gjerne kommer med er at de “følger reglene”. Når reglene legger opp til at dyrene ikke skal få tilfredsstilt sine behov, er denne påstanden et tomt forsvar. Men overraskende nok har det vist seg at næringen ikke engang klarer å overholde regler som de selv har vært med på å gjøre så lite ambisiøse som mulig.

NOAH har jevnlig dokumentert forholdene på norske pelsfarmer opp gjennom de siste tiårene, og billedmaterialet er brukt til opplysningsarbeid. Jevnlig har det blitt dokumentert at dyrene har skader og sår. Dokumentasjon hvor burene er overgrodd av skitt, hvor burene er langt trangere enn minimumsmålene i forskriften og hvor dyrene ikke engang har tilgang til vann, var også vanlig. Noen av disse forholdene ble uten hell anmeldt. Var dette lovbrudd? Forskriftene sier at det skal rengjøres en gang i året og at dyrene ikke trenger å ha vann mer enn to ganger i døgnet - dermed var ikke nødvendigvis dette definert som lovbrudd. Og siden farmer som var i strid med forskriften hadde fått hele ti år på seg, hadde man lite å ta dem på når burene var forskriftsstridig små.(11) En viss grad av sykdom og skade har også blitt definert som “normalt” og vanlig, som dyrevernmeldingen stadfester “ikke alle oppdrettere bruker veterinær til sjuke dyr”.(2)

Avsløringen 2005-2006

Rev med øyeskade. Foto:NOAH/Dyrebeskyttelsen.

I 2005- 2006 fikk NOAH tilsendt et stort fotomateriale fra privatpersoner som hadde kommet over pelsfarmer og blitt sjokkert over det de så. NOAH besluttet å samarbeide med Dyrebeskyttelsen om å samle inn ytterligere mer materiale og gå til felles anmeldelse av 23 (av 35 besøkte) farmer for brudd på dyrevernloven.

Pelsdyrfarmer i Vestfold, Hedmark, Rogaland, Oppland og Sogn og Fjordane ble anmeldt. Blant forholdene som ble anmeldt var bur hvor hele bunnen var dekket av størknet avføring, tomme vannkar overgrodd med alger, blødende øyebetennelser og bur med så mange mink at de måtte gå oppå hverandre.

Mange mink i ett bur. Foto:NOAH/Dyrebeskyttelsen.

Reaksjonene på anmeldelsene var urovekkende. Allerede før de hadde mottat anmeldelsene, gikk noen lokale lensmannskontor og lokale mattilsyn ut i media og forsikret at det ikke var noe å utsette på pelsdyrholdet i deres distrikt.(11) Bortsett fra en farm, som ble anmeldt i 2005 og som konsekvens av det ble stengt, var det ingen rettslige konsekvenser for pelsfarmerne som fikk anmeldelse. Det utløste imidlertid en debatt innad i Mattilsynet om man kunne se gjennom fingrene med at farmer ikke fulgte forskriften. Rådet for dyreetikk henvedte seg også med krav om at Mattilsynet tok lovbruddene alvorlig.(12) Mattilsynet sentralt uttalte til lokalkontorene: “Det er bare tre år igjen til overgangstiden er over, og innen den tid skal alle farmer være tilpasset kravene i pelsdyrforskriften. Det er derfor ingen grunn til å utsette nødvendige tiltak.”(13)

Avsløringen 2008

Rev med ørebetennelse. Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Fulgte Mattilsynet sine egen anbefalinger om “strengere” tiltak mot farmene? Det ser lite sannsynlig ut. Sommeren 2008, bare noen knappe måneder før overgangstiden løp ut, sendte TV2 en dokumentar om pelsdyroppdrett, “Et skinn av velferd”, delvis basert på dokumentasjon fra aksjonsgruppen Nettverk for dyrs frihet. Gruppen hadde samlet inn film og foto fra ca. 100 farmer - og anmeldt samtlige for ulike brudd på lovverket. Flere grove tilfeller av lovbrudd, slik som dyr med avbitte bein som staplet seg rundt på nettingen, kraftige, ubehandlede øre- og øyebetennelser og døende dyr, ble dokumentert. I tillegg så man de “gamle, vanlige” haugene med avføring i og under burene, tomme vannkar og bur som fortsatt var langt trangere enn forskriften.

Mink med avbitt øre. Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Også denne gang ble anmeldelsene for en stor del avvist av lokale myndigheter. Nationen kunne melde året etter at ingen av anmeldelsene hadde ført til tiltale enda, og flere saker var henlangt. Som en politiadvokat uttalte i artikkelen: “Det er et ressursspørsmål, og dyrevern havner nedover på prioriteringslisten.”(14) Dette betyr at politiet kan sitte i over ett år med filmbevis på at dyr lider uten å gjøre noe med dette.
Mattilsynets tilsyn kan også ta tid: Først en uke etter at dokumentaren ble vist på TV2, foretok Mattilsynet inspeksjon på én farm hvor de mente at det det var “uakseptable” forhold. De kunne melde om: «observasjon av mange dyr med svært alvorlige, ubehandlede skader. En av revene hadde et brekt ben. Flere hadde åpne og til dels råtne sår på ører og poter. Det var også observert rever med tannkjøttsvulst og øyebetennelse, og valper med avrivne ører/poter.»(15) Men resultatet for denne farmen var likevel ikke mer dramatisk enn for alle andre pelsfarmer som kalkulerte med å avvikle når forskriftene trådde i kraft. Farmeren selv uttalte: “Dyrene hentes ut nå, eller slaktes. Innen 1. januar skal hele anlegget være fullstendig tømt”.(15) Vedkommende forteller videre at dette var planen uansett. Mattilsynet anmeldte ikke farmen til tross for de grove forholdene.

Mattilsynets tilsynskampanje

Mattilsynets rapport om pelsdyr.

Både pelsnæringen og Mattilsynet tonet ned funnene i dokumentaren, og hevdet at de fleste farmerne fulgte reglene. Mattilsynet planla i begynnelsen av 2009 en tilsynskampanje - under navnet “Velferd for pelsdyr”.(16) De hadde i forkant møte med både næring og dyrevernorganisasjoner og annonserte tilsynet i media lenge før. Videre avtalte de dato for inspeksjon med farmerne, og inspeksjonene ble, tross kritikk fra dyrevernorganisasjone, lagt på et tidspunkt da det var færrest mulig dyr i farmen, og for en stor del basert på intervju av farmerne istedet for observasjon av dyrene. En av NOAHs hovedinnsigelser mot kampanjen var imidlertid vinklingen at Mattilsynet skulle finne ut om dyrene “hadde det bra” - basert på regler som ikke tilfredsstiller dyrenes behov. NOAH mente at dette var villledende og at kampanjen ikke kunne si noe om “velferd” for pelsdyr. Det kom også frem at dyrenes psykiske tilstand i liten grad ville bli vurdert - annet enn ved hjelp av farmernes egen mening. Farmerne ble blant annet stilt spørsmål som “Blir syke eller skadde dyr behandlet eller avlivet? Brukes godbit for å tilvenne revevalpene til menensker? Håndteres dyra skånsomt? Brukes godbittesten ved utplukk av avlsdyr? Er dyra rolige og tillitsfulle?”(16) Deres svar ble så del av Mattilsynets konklusjon. Det var lett å tolke Mattilsynets initiativ som en renvaskings-kampanje, selv om de understreket at de hadde planlagt den lenge i forbindelse med at overgangstiden var over.

“Mattilsynet vurderer tilstanden i revefarmane til ikkje å vere tilfredsstillande.”

Mattilsynet, 2008.

Mistanken om at det lå visse føringer i tilsynet, ble imidlertid styrket av et pressebriefings-skriv fra Mattilsynet som lekket ut da tilsynskampanjen så vidt var begynt. I dette skrivet forhåndsbestemmer Mattilsynet seg for at pelsdyroppdrett i Norge er i henhold til forskriftene, og at dyrene “har det bra” - før de har gjort tilsynsjobben. Dette oppfordrer Mattilsynet sine ansatte til å svare i media:

“• Hvordan er forholdene i norske pelsdyrfarmer? Det generelle inntrykket så langt er at forholdene i norske pelsdyrfarmer er i henhold til regelverket.

• Hva forventer Mattilsynet å finne under kampanjen?Vi forventer at dyrevelferden er god i norske pelsdyrgårder.”(17)

Brekk mente at Mattilsynets rapport viste at "norske pelsdyr har det bra". Foto:LMD.

Avsløringen av pressestrategien la kanskje en demper på Mattilsynet da rapporten først kom. Formålet med rapporten var nå beskrevet mer moderat: “å undersøkje om pelsdyra i norsk pelsdyroppdrett vart stelte og oppstalla i tråd med Forskrift”.(16) Mattilsynet inspiserte 244 farmer, og hadde 16 “sjekkpunkter”, inkludert avfallshåndtering, inngjerding etc. Av minkoppdrettere fikk 25 (24%) varsel om vedtak. Når det gjaldt rev, ble det “avdekka større avvik. 102 (58%) “fekk varsel om vedtak. (…) mangel på vinkla levegg eller kasse i revebur (47%), mangel på liggjehyller (16%), mangel på aktivitetsobjekt (4%) og oppstalling av rev i for små bur (14%)”.(16) Mattilsynet vurderer derfor tilstanden i revefarmene som “ikkje å vere tilfredsstillande”.(16)
Selv når inspeksjonen bare baserte seg på farmerens svar, ble det avdekket feil: 40 % fikk påpekning om “kravet om å behandle eller avlive sjuke dyr”; “17% fekk påpeiking av plikt til forbetring” i “krav om årleg reingjering av pelsdyrgard og årleg fjerning av gjødsel”; 16% fikk pålegg fordi de “oppgav at dei har fôra avlsdyra restriktivt mot paringssesongen eller ikkje gjeve vatn til dyra to gonger dagleg heile året”; 20 % fikk pålegg etter “plikta til å avlive på rett måte etter forskrifta, det betyr m.a. utan at andre dyr ser avlivingsprosessen (…) Avviket gjeld mellom anna feil bruk av avlivingsapparat til rev.”.(16)
Ti års overgangstid, behørig annonsering av tilsyn flere måneder i forveien, og en ekstra telefon for å avtale tid til besøk, var altså for mange farmer ikke nok til å ordne de små og relativt simple endringer forskriften krever.

“Norske pelsdyr har det bra, er kortversjonen av det Mattilsynet har funnet i sin tilsynskampanje.”

Lars Peder Brekk, 2008

Mattilsynets rapport viste med andre ord mange brudd på forskriften, men landbruksminister Lars Peder Brekk konkluderte med at rapporten “viser at norske pelsdyr har det bra”(18) - selv om rapporten slett ikke tok for seg adferdsparametre, og vurdering av dyrenes tilstand var svært overfladisk. Brekk og Mattilsynet ble kritisert av NOAH gjennom media, for feilinformasjon.(19)

Avsløringen 2009

To valper med avbitt hale. Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Få måneder etter at Mattilsynets rapport ble publisert, leverte aksjonsgruppen Nettverk for dyrs frihet igjen foto og film til norsk media og politi: 45 farmer ble nå anmeldt, og innholdet i dokumentasjonen var det samme som så mange ganger før; avbitte bein, betennelser, drepte valper, store sår. Fokus var på dyrenes dårlige fysiske helsetilstand og skader - begge deler var det mange eksempler på. Det er ennå ikke kommet noen rapporter om hvordan disse anmeldelsene er mottatt av politidistriktene. Derimot sto flere farmere frem i media og hevdet at dyrene umulig kunne være fra deres farmer.(20) En mer inngående beskrivelse av dette, kan leses i denne artikkelen. Landbruksministeren kalte inn næringen til møte.(21) Mattilsynet gjennomførte en ny inspeksjonsrunde, gjorde to hastevedtak og kom med 13 pålegg.(22)

Mink med kraftig betent sår. Foto: Nettverk for dyrs frihet.

De prøvde fortsatt å glatte til inntrykk, men var mer forsiktige:”Vi kan ikke utelukke at de pelsdyrgårdene som kan ha hatt denne typen avvik (alvorlige skader), har ryddet opp før Mattilsynet gjennomførte tilsynet”.(22) Mattilsynet sa også at de “ser likevel alvorlig på at vi fant såpass mange avvik i forhold til regelverket. Dette er overraskende, siden denne tilsynsrunden har vært mye omtalt i media i forkant”. For ikke å forglemme det faktum at Mattilsynet selv hadde gjennomført en omfattende tilsynskampanje kun måneder før. Mattilsynet vurderte å definere pelsdyrhold som “risikodyrehold”, men samtidig kom det innrømmelser av bl.a. NOAHs påstander om at Mattilsynet rett og slett ikke prioriterer dyrevern: En inspektør som har besøkt en farm hvor det var avdekket mange valper med avgnagde bein, uttalte: “Vi må bare stole på eieren, for vi har ikke ressurser til å drive kontinuerlig tilsyn”.(23)

Film Fra Nettverk for dyrs frihet, 2009:

Påstanden om at pelsnæringen “følger reglene”, har vist seg å hvile på usikker grunn: Gjentatte avsløring fra dyrevernorganisasjoner viser at de ikke gjør det. Selv om farmene ikke har fulgt forskriften, har man inntil 2009 ikke hatt noen reell hjemmel for å følge dem opp rettslig. Selv om man fra 2009 i teorien kan bli straffet for ikke å følge forskriften, skjer dette ikke - delvis fordi Mattilsynet ikke anmelder lovbrudd, delvis fordi politiet nedprioriterer dyrevernsaker. Og som om ikke dette var nok, innrømmer tilsynsorganet at de ikke har penger til dyreverntilsyn, og må “stole på” farmerne. De på sin side hevder som før sagt, at de “følger reglene”…

Ikke større bur, ikke renere bur - men tomme bur!

For dyrene er det likevel av mindre betydning både at Mattilsynet inspiserer oftere eller at farmerne bytter ut sine 0,5 m2 bur med forskritfsmessige 0,8 m2. Dyrenes livssituasjon blir ikke vesentlig bedret av noen ekstra centimeter. De blir heller ikke vesentlig bedret av at burene blir renere eller at farmerne er raskt ute med å ta livet av dyr som blir skadet. Vesentlig bedre kan livet ikke bli for disse dyrene så lenge de lever i bur hvor de er fratatt alt som kan være av interesse for dem, hvor selv en selvsagthet som å kunne utføre normale bevegelser er en umulighet.

Fri rev. Foto: Hendrik Zeitler.

Dyrene biter ikke av hverandre store hudpartier, bein og haler, tar livet av ungene sine eller skader seg selv fordi det ikke er rent nok i buret eller fordi de trenger et par ekstra kvadratcentimetre. Burets begrensninger i seg selv skaper den frustrasjon, stress og konstant mangel på positive opplevelser som kan gi seg slike ekstreme utslag. Oftere tilsyn eller nye regler vil ikke i vesentlig grad hindre lidelse - avvikling av pelsnæringen vil.
Derfor uttrykte NOAH også skepsis da Mattilsynet i 2007 begynte arbeidet med enda et sett nye forskrifter for pelsdyrhold. Forskriftene er fortsatt under arbeid. NOAH har fått signaler om at forskriftene ikke vil legge vesentlig annerledes rammebetingelser for pelsdyrholdet enn det som er tilfelle idag.(24) Mattilsynet har allerede fraskrevet muligheten til å forlange vann for mink, gravemuligheter for rev eller tilsvarende krav som gjør næringen ulønnsom.(25) NOAH mener det er politisk og dyrevelferdsmessig uriktig å lansere forskrifter basert på bur-drift rett i forkant av at Stortinget skal ta stilling til om pelsdyrholdet overhodet skal fortsette å eksistere. NOAH vil arbeide for at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst og går inn for avvikling senest i 2013.

Kilder: 1) www.norpels.no, okt. 2009; 2) “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003; 3) “Forskrifter om pelsing av pelsdyr”, Landbruksdepartementet, 1964; 4) Lov om dyrevern, Landbruksdepartementet, 1974; 5) Ot prp nr. 27 (1973-74), om lov om dyrevern; 6)  “Dyrevernloven med kommentarer”, Gjesdal F, Tanum-Norli, 1977; 7) “Uttalelse om pelsdyrhold”, Rådet for dyreetikk, 1994; (8) Forskrift om hold av pelsdyr, 1998-09-20 nr 901; 9) Eidsivating lagmannsrett, ankesak 99-00306 A of 99-00307 A, 15. desember 1999 (Rettsbok Eidsvoll Herredsrett sak nr. 98-351 A og 98-352 A); 10) Landbruksminister Bjarne H. Hanssen, etter “Rikets Tilstand”, TV2, om pelsdyr, nov. 2000; 11) Nationen, 08.02.06, http://www.nationen.no/nyhet/article1944626.ece; 12) “Forsterket tilsyn med pelsdyrhold”, brev fra Rådet for dyreetikk til Mattilsynet, 02.03.06; 13) “Forvaltning av pelsdyrforskrifter”, brev fra Mattilsynet sentralt til Mattilsynets regionkontorer, 12.02.06; 14) Nationen, 25.08.09, www.nationen.no/landbruk/article4537252.ece; 15) TV” nett, 28.11.08, www.tv2nyhetene.no/innenriks/pelsfarm-stengt-etter-avsloerende-tvbilder-2433210.html; 16) Aftenposten, 17.04.09, www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3014563.ece; 17) “Sluttrapport, Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, Velferd for pelsdyr” Mattilsynet, juni 209;18) Landbruksminister Lars Peder Brekk i nyhetssak “Dyr: Gode forhold for pelsdyr”, 12.06.09, regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009; 19) Dagsavisen, 12.06.09, www.dagsavisen.no/innenriks/article420721.ece; 20) www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6760270/ www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6744762
; 21) Nationen, 25.08.09, www.nationen.no/landbruk/article4539202.ece; 22) Nrk, 11.09.09, www.nrk.no/nyheter/1.6770500; 23) Nationen, 19.09.09, www.nationen.no/landbruk/article4594461.ece; 24) samtale med Mattilsynet per flere ganger i løpet av 2008; 25) “Selskap i buret”, Aftenposten, 18.06.08