Oppdatert 01.11.2023
Flere norske faginstanser har tatt klart avstand fra pelsdyroppdrett av dyrevelferdsmessige grunner. Kunnskap om dyrenes adferd er uforenelig med hold i bur, og vitenskapelige studier over flere tiår viser at pelsdyr i bur har alvorlige velferdsproblemer.
Nedenfor er uttalelser fra norske institusjoner innen veterinærmedisin, etologi og dyrevelferdsforskning som peker på problemer for pelsdyr i oppdrett.
Den Norske Veterinærforening
Den Norske Veterinærforening har uttrykt skepsis til pelsdyroppdrett siden 2001.
I 2009 uttalte veterinærforeningen følgende i sitt tidsskrift: "Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge."1
Veterinærforeningens høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: "Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24. (...) Veterinæreforeningen stiller videre store spørsmål ved utvalgets vurdering av mulighetene for å oppnå større tamhetsgrad hos dyrene gjennom avl, hvilket har blitt definert som en forutsetning for videre drift. (...) Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på, og at enkelte veterinærer av den grunn har ønsket å reservere seg mot å føre slike tilsyn. (...) Veterinærforeningen er fortsatt tydelige på at dagens pelsdyrhold ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige adferdsbehov, og tror ikke forholdene kan bli gode nok uten vesentlige endringer i driftsformen. Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon."
"Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på."
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet uttalte først sitt standpunkt mot pelsdyroppdrett i 2013 i en kronikk i Aftenposten: "Veterinærinstituttet mener at de krav regelverket vårt stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, selv om forskriftskravene følges. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at vårt pelsdyrhold bør avvikles."2
Veterinærinstituttets høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: "Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, og at det er høyst usikkert om forskning som Pelsdyrutvalget foreslår iverksatt vil resultere i bedre dyrevelferd på farmene. Rapporten har ikke gitt grunnlag for å endre denne konklusjonen. (...) Veterinærinstituttet støtter dermed utvalgets mindretall i at vårt pelsdyrhold bør avvikles."
"Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd."
Rådet for dyreetikk
Rådet for dyreetikk vurderte pelsdyroppdrett i 1994 og pekte på mange problemer for dyrene: “Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd (...) stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles."3
Rådet for dyreetikks høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: "Mangel på bevegelsesfrihet og mulighet til å utføre atferd i små, stimulufattige nettingbur fører til at dyra utsettes for unødig lidelse slik Rådet ser det. (...) Rådet mener at utredningen i liten grad svarer på den delen av mandatet som omfatter en etisk drøfting av spørsmålet om pelsdyrhold. (...) Rådet mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå, selv med de forbedringer og krav som er foreslått i utrednigen. Rådet for dyreetikk ønsker derfor en styrt avvikling av alt pelsdyrhold i Norge."
"Rådet mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå."
Mattilsynet
Mattilsynet har som regjeringens underorgan ikke tidligere tatt stilling i spørsmålet om pelsdyroppdrett. I sitt høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport, påpeker tilsynet imidlertid flere grunnleggende problemer ved hold av rev og mink i bur, og er kritiske til at eget regelverk sikrer dyrevelferden for pelsdyr: "Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende. (...) Med bakgrunn i våre erfaringer fra regelverksutvikling og tilsyn er vi imidlertid usikre på om tiltakene (fra Pelsdyrutvalget) kan gjennomføres på en måte som vesentlig forbedrer dyrevelferden samtidig som næringen sikres økonomisk bærekraft." Mattilsynet uttalte seg enda tydeligere om burholdet i 2016: "Minkburene er for små for å gi dyrene et interessant miljø og utvikle naturlig adferd." 4
"Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende."