Lovverket

Oppdatert 17.04.2024

I 2019 ble lov om forbud mot pelsdyroppdrett vedtatt i Norge. Men i mange år var pelsdyroppdrett en nærmest lovløs næring.

Pelsdyrnæringen hevdet lenge at "pelsdyrnæringa i Norge er underlagt et strengt regelverk som skal ivareta dyras velferd på best mulig måte."1 Men fagmiljøer mente i stigende grad at burdriften i seg selv ikke kunne forsvares ut i fra regelverket.

Lovverket om forbud mot pelsdyroppdrett

Etter årevis med hardt politisk arbeid fikk NOAH endelig gjennomslag for forbud mot pelsdyroppdrett i regjeringsforhandlingene 2018. Selve "Lov om forbud mot hold av pelsdyr" ble vedtatt i juni 2019. Paragraf 1 lyder: "Det er ikke tillatt å holde dyr utelukkende eller primært for at dyrene eller deres avkom skal avlives med sikte på salg eller annen utnyttelse av pelsen." Overtredelse av §1 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Loven gir en overgangstid: "Pelsdyroppdrettere som holdt pelsdyr 15. januar 2018, kan uten hinder av forbudet i §1 holde pelsdyr frem til 1. februar 2025." Det er også en paragraf om forskrifter for kompensasjonsordning.

Selv om overgangstiden ble satt helt til 2025, ble siste pelsfarm stengt i Norge 2023.

Var pelsdyroppdrett egentlig lovlig?

Dyrevelferdsloven sier at dyr skal "beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger" (§ 3) og "holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd" (§ 23). Den Norske Veterinærforening (2015) uttalte at: "Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24."2

"Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24."

Produksjonsdyrforskriften gjelder for alle dyr som holdes i produksjon i Norge - dermed også for pelsdyr. Forskriften sier: "Dersom et dyr holdes varig eller regelmessig bundet eller innesperret, skal det gis nok plass i forhold til viktige artsspesifikke og individuelle fysiologiske og atferdsmessige behov." (§7) Forskriften påpeker også at "bestemmelsene i denne forskriften skal gjelde framfor bestemmelser i forskrifter om velferd for særskilte dyrearter som stiller svakere krav til dyrevelferden enn denne forskriften." Veterinær Elisabeth Moseidjord, som arbeidet med dyrevelferd i Mattilsynet, påpekte i kronikken "Pelsdyrhold er egentlig ulovlig" i NOAHs Ark (2015) at "Produksjonsdyrforskriften skal, fordi den gir dyrene et bedre vern enn Pelsdyrforskriften, ha forrang."

Egne forskrifter for pelsdyroppdrett satt betydelig lavere krav til dyrevelferd enn det som må leses ut av Dyrevelferdsloven og Produksjonsdyrforskriften. Juridisk sett var det derfor ingen selvsagthet at pelsdyroppdrett var en "lovlig næring" - selv før forbudet kom.

Forskrifter for pelsdyr

Før 1998 var ikke pelsnæringen underlagt egne regler.3 Burene kunne være så trange som farmerne syntes var hensiktsmessig. De eneste reglene var en forskrift om "Pelsing av pelsdyr" fra 1964. Den handlet om behandling av dyrene etter at de var døde.4 Dermed var også tilsyn vanskelig.

Etter at Rådet for dyreetikk i 1994 foreslo å "avvikle" næringen,5 bestemte myndighetene seg istedet for å lage forskrifter.6 Burstørrelser hadde blitt bestemt i samråd med næringen, og var basert på de burene pelsfarmene allerede hadde valgt selv, ut i fra egne praktiske hensyn.

I realiteten har derfor ikke pelsdyrhold vært forskriftsregulert før i 2009.

Et revebur skulle ha 0,8 m2 i flate. For minkbur var det to mål - 0,255 m2 for "gamle hus", og 0,27 m2 for nye.  Forskriften foreslo også noen få nye tiltak. Det skulle være "kasse"/"liggehyller" og "aktivitetsobjekt" (pinne el.l) i reveburene. På grunn av dette fikk bransjen hele ti års overgangstid på seg for å følge forskriftene. I realiteten har derfor ikke pelsdyrhold vært forskriftsregulert før i 2009. I 2008 kom én endring til forskriften; forbud mot livdyrutstillinger.7 NOAH brakte først oppmerksomhet til disse utstillingene i 1993, og har siden protestert mot dem. 15 år etter kommer forbudet.

To minker gjennom et skittent nettingbur. Foto: Andreas Nor/NOAH
Burarealet for mink holdt seg på 0,27 m2. Foto: Andreas Nor/NOAH

Debatt førte til nye forskrifter

En TV2-dokumentar om pelsdyroppdrett i år 2000, som NOAH hadde bidratt til, skapte politisk debatt. I kjølvannet av denne ble Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2002-2003) lansert. Meldingen kom med enda en advarsel om avvikling for næringen.8 Våren 2010 kom isteden utkast til enda en ny forskrift for pelsdyr.

Mattilsynet skrev i høringsbrevet at "departementet (har) gjort det klart at forskiftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde", og at forskriftens tiltak "står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnærignen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge". Forutsetningen om at pelsdyroppdrett skulle videreføres i Norge gikk på tvers av Stortingets intensjon om å vurdere næringens eventuelle avvikling i 2012/2013. Les NOAHs høringssvar på forslag til forskrift om hold av pelsdyr.

Mattilsynet skrev i høringsbrevet at "departementet (har) gjort det klart at (...) forskriftens tiltak (...) står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnærignen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge".

Forskrift om hold av pelsdyr ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 17. mars 2011. Arealkravene for mink var fortsatt 0,27 m2. Det var en liten økning for ekstra store mink. Arealkrav for rev økte fra 0,8 til 1,2 m2, noe mer for ekstra store dyr.  Rev skal ha "skjul". Men dette kan være i form av vegger montert på hyllen eller redekasse. Endringene er med andre ord små. Selv Norges Pelsdyralslag bemerket i høringssvar at de ikke ser hvordan endringene kan ha betydning for dyrene.

Forskriftene tillot kun mink og rev i pelsproduksjon. Dermed ble det forbudt å avle f.eks. chinchilla og kanin for pelsens skyld i Norge. Disse forskriftene skulle gjelde frem til siste farm ble lagt ned - i tråd med loven av 2019.

Dokumenterte lovbrudd i lovverket

Pelsdyrnæringen er blitt beryktet for å ikke klare å overholde regler som de selv har vært med på å gjøre så lite ambisiøse som mulig. Før 2009 ble det drevet lite offentlig tilsyn med pelsdyrhold. Og på grunn av manglende forskrifter ble det ikke nødvendigvis definert som lovbrudd at dyr var skadde, vann og mat manglet eller burene var skitne og trangere enn dagens minimumsmål. En viss grad av sykdom og skade har også blitt definert som "normalt" og vanlig. Dyrevernmeldingen stadfester: "ikke alle oppdrettere bruker veterinær til sjuke dyr".9

Dyrevernmeldingen stadfester at "ikke alle oppdrettere bruker veterinær til sjuke dyr".

I 2005- 2006 fikk NOAH tilsendt fotomateriale fra privatpersoner som hadde kommet over pelsfarmer og blitt sjokkert over det de så. NOAH samarbeidet med Dyrebeskyttelsen om å samle inn ytterligere materiale. Vi gikk til felles anmeldelse av 23 farmer for brudd på dyrevernloven. Flere lokale lensmannskontor gikk ut i media og støttet pelsdyrholdet før anmeldelsene var behandlet.10 Men Rådet for dyreetikk krevde at Mattilsynet tok lovbruddene alvorlig, selv om forskriften ennå ikke var trådt i kraft.11

I årene rundt og etter at forskriften trådde i kraft, har en rekke avsløringer fulgt fra dyreverngrupper og medier. De har vist utstrakte lovbrudd og alvorlig skadde dyr på farmene.  TV2 sendte "Et skinn av velferd" i 2008, basert på materiale fra Nettverk for dyrs frihet. I 2009, 2010, 2012 fulgte avsløringer fra Nettverk for dyrs frihet, Dyrebeskyttelsen Norge og NRK. NRK Brennpunkt sendte filmen "Pels" fra Piraya Film i 2014. Den var basert på undercover-opptak av Frank Nervik, som viste en kultur av regelverksbrudd.

Skadede minkunger, avliving av mink med gass og rev som blir kvalt med tang under inseminering. Foto: Faksimile fra NRK Brennpunkt-filmen "Pels"
Skadede minkunger, mink kveles til døde med gass og rev som blir strupet med tang under inseminering. Foto: Faksimile fra NRK Brennpunkt-filmen "Pels".

Tilsyn av pelsfarmer

Mattilsynets tilsynsvirksomhet startet i 2009. Da hadde de en tilsynskampanje overfor pelsdyrnæringen. Mattilsynet inspiserte 244 farmer. Av minkoppdrettere fikk 25 (24%) varsel om vedtak. Når det gjaldt rev, ble det "avdekka større avvik. 102 (58%) "fekk varsel om vedtak". Det var bl.a. "mangel på vinkla levegg eller kasse i revebur (47%), mangel på liggjehyller (16%), mangel på aktivitetsobjekt (4%) og oppstalling av rev i for små bur (14%)". Mattilsynet vurderer derfor tilstanden i revefarmene som "ikkje å vere tilfredsstillande".12 40 % fikk påpekning om "kravet om å behandle eller avlive sjuke dyr".

Mattilsynet vurderte å definere pelsdyrhold som "risikodyrehold".

De påfølgende årene trappet Mattilsynet opp sitt tilsyn med pelsfarmer etter politisk ønske. De uttalte i 2009 at de ser "alvorlig på at vi fant såpass mange avvik i forhold til regelverket. Dette er overraskende, siden denne tilsynsrunden har vært mye omtalt i media i forkant".13 Mattilsynet vurderte å definere pelsdyrhold som "risikodyrehold". De uttrykte at de "bare må stole på eieren, for vi har ikke ressurser til å drive kontinuerlig tilsyn".14

En mink med hodeskade og blodig pels. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet
Etter flere avsløringer av skader, uttalte Mattilsynet at pelsdyrhold burde vurderes definert som "risikodyrehold". Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet

Pelsnæringens egen sertifisering, FarmSert, som kom i stand 2011, endret ikke bildet i forhold til regelverksetterlevelse. Rent konkret gikk ordningen bl.a. ut på at farmeren skulle notere sine daglige besøk i farmen. De skulle krysse av på skjemaer at dyrene fôres og at burene holder de lovpålagte mål. Og på «helsekort» skal det noteres om dyrene får medisin. I forhold til dyrevelferd var det ikke andre konkrete krav til levemiljøet for dyrene enn de som forskriften setter.15

Ordningen var et samarbeid med det finske pelsfirmaet Saga Furs. Den finske Veterinærforeningen har kritisert systemet og uttalt at det ikke bør gis det vill-ledende inntrykk at sertifiseringen garanterer bedre dyrevelferd.16

Mattilsynet påpekte at pelsdyrnæringen krevde mye ressurser, og var "den næringen vi fører tettest tilsyn med".

Mattilsynets tilsyn med revefarmer i 2014 dekket 36% av farmene, og viste avvik hos 46,5% av disse.17 Mattilsynet påpekte at pelsdyrnæringen krevde mye ressurser, og er "den næringen vi fører tettest tilsyn med".18 Etter filmen "Pels" (2014) påpekte Mattilsynet at de ikke var fornøyd med Pelsdyralslagets redegjørelse for regelverksetterlevelse. De uttalte at Pelsdyralslaget "tolket forskriften feil" på flere punkter.19

Den Norske Veterinærforening påpekte at "dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene".

Den Norske Veterinærforening påpekte (2015) at "Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon."20

  1. Norpels.no. Oktober 2009
  2. "Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?". Den Norske Veterinærforening. 23.04.15
  3. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  4. Forskrifter om pelsing av pelsdyr. FOR-1964-10-09-3. Landbruksdepartementet. 1964
  5. Uttalelse om pelsdyrhold. Rådet for dyreetikk. 1994
  6. Forskrift om hold av pelsdyr. FOR-1998-09-20-901
  7. Forskrift om hold av pelsdyr. FOR-1998-09-20-901
  8. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  9. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  10. Nationen. 08.02.06
  11. "Forsterket tilsyn med pelsdyrhold". Brev fra Rådet for dyreetikk til Mattilsynet. 02.03.06
  12. Aftenposten. 17.04.09
  13. "Mattilsynet innfører hastevedtak mot pelsdyrnæringen". Nrk.no. 11.09.09
  14. Nationen. 19.09.09
  15. «Tøffe krav i den nye forskriften». Pressemelding fra Norges Pelsdyralslag. 17.03.11
  16. Suomen Eläinlääkäriliitto ry 4.6.2010 LAUSUNTO TURKISTARHAUKSEN SERTIFIOINTIVAATIMUKSISTA. Artikkel på nettsidene til Finnlands Veterinærforbund. 2012
  17. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  18. "Fakta om pelsdyrtilsyn". Mattilsynet.no. 09.12.14
  19. "Mattilsynet vil ha grundigere svar om pelsdyr". Nationen. 24.01.15
  20. "Høring - NOU 2014: 15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?". Den Norske Veterinærforening. 23.04.15