Miljøkonsekvenser

Oppdatert 17.04.2024

Pelsbransjen har i årevis hevdet at pels er "naturlig".1 Men næringen forårsaker tvert imot en rekke miljøproblemer.

Det er i seg selv urimelig å hevde at pels er "naturlig", når basisen for pelsproduksjon er innesperring av rev og mink under høyst unaturlige forhold. Men pels er også direkte miljøfiendtlig. Selv om det ikke lenger forekommer pelsoppdrett i Norge (per 2023), bidrar man til produksjon andre steder i verden som skaper miljøkonsekvenser ved å bruke pels. Pelsdyroppdrett fører til forurensing, klimaavtrykk, tap av naturmangfold og utgjør en pandemifare for både mennesker og ville dyr.

I forbindelse med høring om lov om forbud mot pelsdyrhold i Norge, stilte norske miljøorganisasjoner seg også negative til næringen. Framtiden i våre hender 2, Naturvernforbundet 3, Foreningen våre rovdyr,4 Bygdefolk for rovdyr,5 Norsk Ornitologisk forening6 og Sabima7 ønsket alle en avvikling av pelsdyrholdet ut i fra miljøhensyn.

Pelsproduksjon er svært ressurskrevende

Produksjon av pels er svært ressurskrevende - på samme måte som annen dyreproduksjon. Siden de fleste pelsdyr er rovdyr, betyr det at ressursbruken er enda større. Sammenlignet med andre materialer kommer pels ikke godt ut.

En livsløpsanalyse fra Delft (Nederland) har studert 18 ulike miljøindikatorer fra fórproduksjon, hold av dyrene, pelsing, auksjon, behandling av pelsene og transport, og sammenliknet miljøpåvirkningen med produksjon av bl.a. polyester fra jomfruelig olje og fra resirkulert materiale, polyakrylmateriell og bomull.8 Studien viser at minkpels har større negativ miljømessig påvirkning for 17 av de 18 miljøindikatorene, herunder klimagassutslipp, eutrofiering og utslipp av giftige stoffer.

"En minkpels fra dyr vil alltid ha høyere miljøkostnad enn fuskepels."

- Delft Miljøanalysebyrå

En senere studie fra Delft viste at CO2-avtrykket var ca syv ganger så høyt for dyrepels enn fuskpels. Selv den mest forurensende fuskpelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at "a natural mink fur product will always have a higher environmental impact than faux fur".9

Søylediagram fra en senere studie fra Delft som viser CO2-avtrykket var ca syv ganger så høyt for dyrepels enn fuskepels. Selv den mest forurensende fuskpelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Illustrasjon av miljøkonsekvenser: Delft 2013
Søylediagram fra en senere studie fra Delft viser at CO2-avtrykket var ca syv ganger så høyt for dyrepels enn fuskepels. Selv den mest forurensende fuskpelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Illustrasjon: Delft 2013

Pels produserer avfall

Pelsnæringens omtale av seg selv som renovatører er ikke korrekt. Slakteriavfallet som næringen bruker kan med fordel brukes på andre måter. Industrien produserer også eget avfall i form av avrenning og skrotter. Slakteriavfalletses for øvrig ikke lenger på som avfall.10 Det er derfor feil av næringen å fremstille det som om man ikke blir kvitt dette uten pelsbransjen. I høringsrunden i forbindelse med forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, fremmet Naturvernforbundet biogassanlegg som en endre avtager, og at pelsnæringen tvert imot bidrar til forurensing ved å bruke avfallet: "I pelsproduksjon blir viktige plantenæringsstoffer som nitrogen og fosfor et avfalls- og forurensningsproblem heller enn en ressurs (...) og forsvinner med avrenning."11 Avrenning kan utgjøre en vesentlig forurensningskilde for lokalmiljøet og grunnvannet.

"I pelsproduksjon blir viktige plantenæringsstoffer som nitrogen og fosfor et avfalls- og forurensningsproblem heller enn en ressurs."

- Naturvernforbundet

Industrien i Norge sendte kadavrene etter pelsdyrene til avfallsanlegg som også håndterer selvdøde dyr.12 I verdens pelsproduksjon kan skrotter av dyr bli et avfallsproblem på mange ulike måter.

Pels forurenser og gir farlig kjemikaliebruk

Et flådd skinn går gjennom en lang bearbeidingsprosess før det er blitt del av en pelskåpe. En behandlet pels er ofte så forvandlet at den er tungt biologisk nedbrytbar. Det offentlig oppnevne pelsdyrutvalget i Norge skrev at pelsbransjen internasjonalt "per i dag ikke har oversikt over kjemikaliebruk" i industrien.13

Dette er kjemikalier som har vist hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekt.

Mye av bearbeidingen av pels og forurensingen knyttet til dette, foregår i Kina.14 Det anvendes giftige kjemikalier når pels renses og garves. Kina er en av verdens største aktører for bearbeiding av skinn. Det kan antas at den internasjonale normen for standarden til pelsgarving legges i Kina.

I Kina bruker garverne tungmetaller, løsemidler og pesticider. Dette er kjemikalier som har vist hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekt (tanniner, oskiderende bad, krom og formaldehyd).15 De som arbeider direkte med garveprosessen er særlig utsatt.16 En kjemisk analyse av klær på oppdrag fra den italienske organisasjonen LAV, skapte oppmerksomhet rundt giftige stoffer i pelsklær til barn.17

Pelsdyroppdrett er en trussel for naturmangfold

Pelsdyrutvalget påpekte at rømming av pelsdyr, spesielt mink, har "sterk negativ effekt på norsk natur". Dessuten hadde ikke næringen i Norge noen oversikt over rømte dyr. Imidlertid fant siste rømming på grunn av naturskader på anlegg, sted så sent som i 2014.18

Hele den norske minkbestanden kommer fra pelsfarmer. Det drives organisert utryddelsesprogram for minker da de ses på som uønsket art i norsk natur. For 2013 og 2014 ga staten 700 000 NOK i offentlige midler til jakt på mink i Norge.19 Bekjempelsen av mink har også en dyrevernmessig side, da det blir brukt feller, løse hunder og det jaktes også i yngletiden når minkene har unger. Slik jakt, særlig på dyr som defineres som "skadedyr" medfører stor risiko for brudd på dyrevelferdsloven. NOAH har anmeldt saker relatert til minkjakt.20 Samtidig påpekte NOAH i høringssvar til Landbruksdepartementet at så lenge det finnes minkfarmer vil risikoen for at mink rømmer fra farmene og sprer seg i naturen, være tilstede.

Rømming av rev fra pelsfarm har ført til at populasjoner av truede fjellrever har blitt skutt ned.

Rømming av rev fra pelsfarm har ført til at populasjoner av truede fjellrever har blitt skutt ned - fordi naturvernmyndighetene har vært redd for "genetisk forurensing".21 I flere andre land ses også pelsnæringen som en trussel mot naturmangfoldet på grunn av rømming. I Japan er minkfarming forbudt først og fremst på grunn av dette hensynet.

Pelsdyroppdrett gir pandemifare

Pelsdyroppdrett over hele verden utgjør også en annen alvorlig fare for ville dyr - og for mennesker. Farmene er grobunn for pandemier. Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) fremhevet pelsfarmer som en «kontinuerlig folkehelserisiko» i forbindelse med covid-19-pandemien.22

Danske og kinesiske forskere skrev om farene i Science. «Bruken av mink i pelsindustrien hindrer vår respons mot pandemien, skader dyr og setter FNs bærekraftsmål i fare. Det haster med å overvåke, begrense og hvis mulig forby minkproduksjon.»23 En risikoanalyse fra European Centre for Disease Prevention and Control stadfestet at det er en reell fare når koronavirus sirkulerer i minkpopulasjoner som lever under industrielle forhold på pelsfarmer. «For å minske risikoen for folkehelsen, bør nasjonale myndigheter implementere tiltak mot minkfarmer, minkfarmere og samfunn i kontakt med minkfarmer.»24

Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) fremhevet pelsfarmer som en «kontinuerlig folkehelserisiko».

I 2022 spilte pelsfarmer en stor rolle i å gjøre fugleinfluensaviruset mer farlig. Over 50 000 minker på en spansk pelsfarm døde på grunn av fugleinfluensa, og for første gang fant man bevis for at viruset kunne spre seg effektivt fra pattedyr til pattedyr.25 Forskere hadde tidligere advart om at mink på farmer er en «svært sannsynlig smeltedigel for varianter av sirkulerende humane og aviære influensavirus».26

«Vi oppfordrer på det sterkeste regjeringer til også å vurdere de økende bevisene som tyder på at pelsdyroppdrett, spesielt minkfarming, bør stanses av hensyn til pandemisk beredskap."

- London Imperial College

Fugleinfluensaeksperter ved London Imperial College publisert en vitenskapelig artikkel med en sterkt oppfordring om å forby pelsfarming.27«Vi oppfordrer på det sterkeste regjeringer til også å vurdere de økende bevisene som tyder på at pelsdyroppdrett, spesielt minkfarming, bør stanses av hensyn til pandemisk beredskap. Pelsdyroppdrett bør være i samme kategori høyrisikopraksis som bushmeat-handelen og markedene for levende dyr. Alle disse aktivitetene øker sannsynligheten for fremtidige pandemier.» Forskerne påpekte at «minkens biologi posisjonerer dem som en mellomliggende art hvor farlige tilpasninger mot menneskelige infeksjoner kan utvikles».

Norge var blant landene som hadde et alvorlig fugleinfluensautbrudd i 2023, og minst 25 000 sjøfugler døde. Flere truede måkearter var særlig hardt rammet.28 Pandemier fra pelsfarmer kan i verste fall forårsake utrydning av truede arter.

  1. "Ressursutnyttelse og miljø". Norpels.no, per 16.02.24
  2. "NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?". Høringssvar fra Framtiden i våre hender. 24.04.15
  3. "NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?". Høringssvar fra Naturvernforbundet. 27.04.15
  4. "NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?". Høringssvar fra Foreningen Våre Rovdyr. 14.04.15
  5. "NOU 2014:15 Norsk Pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" Høringssvar fra Bygdefolk for rovdyr. 2015
  6. "Høringsinnspill fra NOF til NOU om norsk pelsdyrhold". Norsk Ornitologisk Forening. 27.04.15
  7. "NOU 2014:15 om norsk pelsdyroppdrett". Høringssvar fra SABIMA. 04.05.15
  8. "The environmental impact of mink fur production". Bijleveld et al. CE Delft report. 2011
  9. "Natural mink fur and faux fur products, an environmental comparison".Bijleveld. Publication code: 13.22203.44. CE Delft. June 2013.
  10. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  11. "NOU 2014:15 - Norsk Pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling". Høringssvar fra Naturvernforbundet. 27.04.15
  12. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  13. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  14. "Spørsmål og svar om pelsdyrnæringen i Norge." Dokument sendt til Pelsdyrutvalget våren 2014: saksdok.nr: 2013/138015. Norges Pelsdyralslag. 2012
  15. "Hazardous effect of tannery solid waste leachates on development and reproduction in Drosophila melanogaster. 70kDa heat shock protein as a marker of cellular damage". Siddique et al. Ecotoxicol Environ Saf. 2009 Sep;72(6):1652-62
  16. "Mortality among retired fur workers. Dyers, dressers (tanners) and service workers". Sweeney et al. Scand J Work Environ Health 1985;11(4):257-264
  17. "Toxic Fur: il Ministero della Salute blocca la vendita dei capi da noi segnalati." LAV. 15.02.15
  18. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  19. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  20. "Åtte jegere politianmeldt for dyreplageri". Nrk.no. 25.09.14
  21. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  22. "OIE statement on COVID-19 and mink". World Organisation for Animal Health. 12.11.20
  23. "Ban unsustainable mink production". Science. 2020
  24. "Detection of new SARS-COV-2 variants related to mink". European Centre for Disease Prevention and Control.ECDC. OIE. 12.11.20
  25. "Highly Pathogenic Avian Influenza A (H5N1) Virus Infection in Farmed Minks". Agüero et al. 19.01.23
  26. "Mink Is a Highly Susceptible Host Species". Sun et al. 472–80. Emerg Micro- bes Infect. 2021; 10(1): 472–480. 19.03.21
  27. "Mink farming poses risks for future viral pandemics". Peacock & Barclay. Proceedings of the National Academy of Sciences, 120(30). 2023
  28. "Fugledøden fortsetter". Dagsavisen.no. 22.08.23.
Hovedfoto: NOAH

Fakta

  • Pels skårer dårligere på 17 av 18 miljøindikatorer sammenlignet med bl.a. bomull og olje-polyester.
  • Pels er 3-10 ganger så forurensende som fuskpels.
  • Pelsproduksjon slipper ut 7 ganger mer CO2 enn fuskpels.
  • Pelsbransjen har ikke oversikt over kjemikaliebruken.
  • Pelsdyrutvalget uttalte at rømming av pelsdyr har «sterk negativ effekt på norsk natur».
  • Pelsfarming er en pandemifare.