Kanin på pelsfarm

Oppdatert 17.04.2024

Med økende fokus på at mink og rev lider i bur, har pelsindustrien i flere land gått over til å utnytte kanin på pelsfarm. Disse dyrene er nå pelsbransjen fremste ofre. 

Det er vanskelig å få oversikt over hvor mange kaniner som dør for pelsens skyld. I 2011 forbød Norge hold av kaniner for pels. Samtidig vet man at tilsvarende farmer for kjøttproduksjon finnes i Norge. Det er ingen regler for oppdrett av kaniner, og ingen kontroll på om de også brukes til pels.

Man vet ikke hvor mange kaniner som tas livet av for pels årlig. 60 millioner kaniner drepes årlig på farmer i Kina, og 10% av disse antas å avles kun for pels. Den største delen av kaninproduksjon for pels har foregått i sør-Europa og Asia. Per i dag er det fremst Kina og Frankrike som har produksjon, til tross for at Frankrike har forbud mot mink og rev.1

Pelsindustri med kaniner

Kaninpelsen man ser i norske butikker kommer fra det store internasjonale markedet. Hovedsakelig har pelsene kommet fra Italia og Frankrike. Kaniner holdes i små bur av metall med en industristandard på 60cm x 40cm x 30cm. De fleste kaninene blir holdt i grupper i samme bur, men adskilles når de når moden alder for reproduksjon. For kaniner som holdes i eget bur, er plassen tilsvarende to A4-ark.

Burene er stablet ved siden av hverandre med nettingbunn, der ekskrementer samler seg under burene.

Burene er stablet ved siden av hverandre med nettingbunn, der ekskrementer samler seg under burene. Etter 20 ukers levetid blir kaninene slaktet. I løpet av sitt korte liv, kan en og samme kanin bo på forskjellige pelsfarmer, og sendes til nye ”stasjoner” - f.eks. for å fete opp dyret før slakt.

Flere hvite kaniner i små nettingbur på pelsfarm.
Store kaninfarmer finnes i både Italia og Frankrike. Foto: CAFT

Kaninene sendes stablet i bokser i tusentall til slaktehusene, der mange omkommer på veien. Når de omsider når slaktehusene blir de hengt opp ned etter bena, bedøvet med elektrisitet og stukket i hjel i halsen.

Når de omsider når slaktehusene blir de hengt opp ned etter bena, bedøvet med elektrisitet og stukket i hjel i halsen.

Kaninoppdretterne har avlet frem egne raser til bruk for produksjon av pels. Kaninrasene "rex" og "hvit hare" er de mest typiske pelsrasene i Europa. Franske oppdrettere har tatt patent på sin egen rase, "Orylag". Hele 60% av en Orylag-kanin brukes til pels, mens de resterende 40% brukes til kjøttproduksjon. Det er et bevisst valg fra oppdretternes side å drive kombinert produksjon, for å opprettholde inntrykket av at pelsen er et "biprodukt". Orylag-oppdrettet har siden slutten av 80-tallet vært spesielt rettet mot moteindustrien, Motehusene Fendi, Chanel (nå pelsfri) og Dior har brukt disse kaninene.2

Kaniner i kommersiell produksjon lider i bur

Noen sitter dessverre med oppfatningen om at "byttedyr", som kaniner, har det "greit" i bur - motsetning til mink og rev. Et dyr som har utviklet en stor varhet og forsiktighet for å unngå skogens farer, vil imidlertid oppleve det som en stor påkjenning å sitte innesperret i et bur. Og ikke minst å aldri kunne gjemme seg eller flykte fra det de med rette opplever som nettopp rovdyr; menneskene. Kaniner i bur på pelsfarmer viser en ekstrem grad av frykt, som sitter i dem lenge selv om de skulle bli tatt vekk fra disse omgivelsene.

Kaniner i bur kan aldri gjennomføre normale bevegelser som hopp, sprang, eller å reise seg på bakbeina for å få oversikt. Essensielle basale adferdsbehov som å grave og gnage opplever de aldri å få utløp for.

Avlskaniner som har sittet i bur flere år, har problemer med å gå hvis de tas ut av buret. De har underutviklede muskler, skjelettdeformiteter og klørne deres har blitt overgrodd og hindrer normal fotstilling.

Kaniner i bur får mange fysiske lidelser. De utvikler benskjørhet, kan få degenerert ryggrad og porøse knokler. Kaniner kan utvikle benskjørhet allerede etter seks måneder i bur. Kaninenes muskelmasse forsvinner, og det kan føre til alvorlige deformasjoner av kroppen.

Avlskaniner som har sittet i bur flere år, har problemer med å gå hvis de tas ut av buret. Dette både på grunn av underutviklede muskler og skjellettdeformiteter. Og fordi de aldri har brukt beina på en normal måte og klørne har blitt overgrodd og hindrer normal fotstilling.3

To grå kaniner som sitter i trangt bur i kommersiell produksjon
Kaniner sitter i bur i kommersiell produksjon både i Norge og i utlandet. Foto: CAFT

Tvangsadferd og sosial frustrasjon på kaninpelsfarmen

Kaniner blir passive og nedstemte når de lever i bur. De sitter gjerne stive og sammenkrøpet i buret, og viser aggresjon også mot hverandre, til tross for at de i sin natur er sosiale dyr.4 Hos noen kaniner sees imidlertid også samme stereotype mønster som hos rovdyr; gnaging på nettingen og tvangsmessig sirkling.

På grunn av aggresjonen som oppstår av frustrasjon og redsel hos kaniner i bur, blir de ofte holdt alene. Som flokkdyr opplever kaninene dette som svært negativt. Dyrene kommer i en umulig situasjon,. På den ene siden lider de av å være isolert og alene. På den annen side føler de sinne, frustrasjon og aggresjon fordi deres behov for individuelt rom krenkes.

På grunn av aggresjonen som oppstår av frustrasjon og redsel hos kaniner i bur, blir de voksne dyrene ofte holdt alene.

Fordi kaniner som har det vondt gjerne fremstår som passive og "rolige", er det også vanskelig å oppdage at kaninene er syke. De kan ha store smerter av tannproblemer og fordøyelsesproblemer, uten at noe oppdages før de ligger døde i buret. I et metallbur hvor de ikke har tilgang til naturlig materiale (røtter, kvister m.m.) å gnage på og heller ikke har ubegrenset tilgang på riktig mat (fiberrikt gress/tørket gress, samt egen-koprofagi), er de utsatt for begge deler. Kaniner i bur viser også alvorlig mistrivsel ved at de tar mangelfullt vare på ungene sine, og viser aggresjon mot dem, noe som er svært unaturlig.5

Kaniner til pels i Norge

Utnyttingen av kaniner til slakting og pelsproduksjon ble i Norge først organisert i 2001 med opprettelsen av næringsorganisasjonen “Norsk Kanin”. Deres mål var å “fremme og styrke bruken av kaninprodukter basert på norske råstoffer”.6

Hvordan kaninene levde på farmene var overlatt til oppdretteren å bestemme.7 De fleste valgte  å ha kaninene i netting- eller trebur som ofte ikke tillater dyret annen bevegelse enn å snu seg. Anbefalte mål fra Danmarks Kaninavlerforening, som også Norsk Kanin har tett samarbeid med, er ca. 60 cm høyde og ca 1 m2 gulvflate for en kaninhunn med ungeflokk.8 Bur for enkeltkaniner har ofte et areal på mindre enn en halv kvadratmeter.9 Mattilsynet anbefaler at én eller to kaniner har et oppholdssted med gulvareal på minst 3 x 2 meter.10 Men det finnes ingen regler for hvor trange bur kaniner kan holdes i.

Som Stortingsmeldingen om dyrevelferd påpeker: "Burene er ofte for små eller for lave til at kaninen kan få et normalt bevegelsesmønster".

Som Stortingsmeldingen om dyrevelferd påpeker: "Burene er ofte for små eller for lave til at kaninen kan få et normalt bevegelsesmønster, som innbefatter raske hopp og å sitte oppreist på bakbeina." Videre påpekes det at: "Det forekommer at kaninmødre forsømmer eller dreper eget avkom. Dette er gjerne knyttet til sjukdom eller stressreaksjon hos mora."11

Hva vet man om norsk produksjon av kaniner idag?

Fra 2011 ble det ulovlig å ale opp kaniner kun for pelsens skyld i Norge.12 Det har ikke blitt ført statistikk over antall kaniner i pelsproduksjon i Norge. Men pelsauksjonene solgte skinn fra Norge. I tillegg ble pels av kanin brukt til produksjon av klespynt, leketøy, og pyntegjenstander. I 2002 bekreftet Danske Skinnauksjoner til NOAH at de solgte norske kaninskinn.13

Selv om "Norsk kanin" har lagt ned, eksisterer "Norsk kaninavlsforbud". De driver primært men "kaninløp" og andre hobbyaktiviteter, men er også en forening for avl av kaninkjøtt.14 I 2015 var det ca 300 gårder med kaninoppdrett i Norge, som til sammen registrerte 1256 avlsdyr.15 Per 2023 var det 99 produsenter som har fått tilskudd for 855 avlskaniner til "kjøtt- og kullproduksjon".16 Dette kan bety at 8-20 000 kaniner slaktes årlig.

I 2002 bekreftet Danske Skinnauksjoner til NOAH at de solgte norske kaninskinn.

Det har funnes kaninslakterier i Norge, men mange kaniner slaktes på gården. Kaninslakteriet bedøver dyrene med elektrisk strøm og skjærer halsen med kniv.17 Ved privat slakting blir kaniner slått i hodet, med metallrør eller trekubbe, deretter stikkes også de i halsen med kniv.18

Oppdrett av kanin til pels ble forbudt fordi myndighetene anså det som ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig å holde dem i pelsdyrbur. Det er et paradoks at det ikke er regler om å holde kaniner i tilsvarende byer for bl.a. kjøtt. Og likeledes et paradoks at man ikke har kontroll på om de faktisk brukes til pels.

  1. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  2. “The reality of commercial rabbit farming in Europe”. CAFT. 2008
  3. Personlig observasjon av kaniner tatt fra pelsfarm i semi-naturlige omgivelser. Veterinær Siri Martinsen. 2006-2008, "Ti år i bur og effektene av et stillesittende liv". Buseth. kaninboka.no. 12.03.16
  4. Personlig observasjon av kaniner tatt fra pelsfarm i semi-naturlige omgivelser. Veterinær Siri Martinsen. 2006-2008
  5. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  6. "Norsk Kanin". Næringsorganisasjon for kaninprodusenter i Norge. home.no.net/norkanin, per 2002
  7. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  8. Danmarks Kaninavlerforenings brosjyrer om pels, slagt og bur. Tilgjengelig på kaniner.dk
  9. Observasjon av burmål på Landbruksutstilling Norge. 2001
  10. "Veiledning om hold av kanin". Mattilsynet.no, per februar 2024
  11. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  12. Forskrift om hold av pelsdyr. FOR-2011-03-17-296
  13. Danske Skinnauksjoner, personlig meddelelse per telefon nov. 2002
  14. Norges kaninavlsforbund. nkf-kanin.no
  15. “Produksjonstilskudd i jordbruket”, statistikk fra Landbruksdirektorate. 2015
  16. “Produksjonstilskudd i jordbruket”. Statistikk fra Landbruksdirektoratet. 2024
  17. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  18. Danske Skinnauksjoner, personlig meddelelse per telefon nov. 2002