Kanin

Oppdatert 16.04.2024

Kaniner har stort aktivitetsbehov og lever i komplekse fellesskap. De blir utnyttet for pelsproduksjon, og lever i bur, fjernt fra en kanin sine naturlige behov.

Kaniner lever vilt i store deler av verden, men kun i forvillede bestander i Norge. Disse dyrene er dessverre i høyeste grad ofre for pelsindustrien. I 2023 stengte siste pelsfarm i Norge, men oppdrett av kaniner til pels ble forbudt allerede i 2011. Norge importerer fortsatt kaninpels. Les om hvordan kaniner utnyttes på pelsfarmer.

Kaniners naturlige liv

Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.1 De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt. Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som et jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over fysisk utfoldelse også når de føler seg trygge.2 De "tamme" kaninene som holdes i fangenskap for ulike formål, har samme adferdsbehov som ville kaniner.3

Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.

Kaniner spiser gressarter, blomster, røtter, bark og lyng. De må også spise en av to typer ekskrementer fra seg selv for at fordøyelsen skal fungere. De tåler dårlig sterk varme. Om dagen hviler de i jordgroper, under busker, eller i hulene sine hvis det er for varmt. Kaniner er mest aktive om natten. Eldre hannkaniner våger seg først ut, noen timer før solnedgang. Når det er mørkt kommer alle kaninene frem fra hulene sine.4

Aktive og plasskrevende kaniner

Perioden når de er over bakken varer ca. 14 timer. Da bruker de 44 % av tiden til å gresse og finne mat. 33 % av tiden til å hvile eller sitte og observere. 13 % til aktiv bevegelse som hoppe, sprette og løpe, og 10 % til andre aktiviteter. Sosialt samvær foregår både i aktivitet, slik som lek, og i hvile, slik som å sitte sammen. Kaniners fysiske aktivitet og lek er intensiv og dynamisk - de hopper høyt, kryper, spretter i sikk-sakk, løper raskt, gjør lange sprang, bråstopper og bråstarter, gjør "piruetter" og snur i luften.5

Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass.

De graver også som ledd i lek og utfoldelse - i tillegg til å grave etter røtter. Gnaging er også en form for lek - og de kan kaste kvister og andre ting rundt seg. Kaninene skifter mellom hvileperioder på flere timer og perioder med stor fysisk aktivitet.6 Kaniner som føler seg trygge og komfortable ligger og hviler under busker eller i jordfordypninger, de strekker seg, ruller seg i sand, og kan også ligge og sole seg.

Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass. Et normalt revir for et kaningruppe er 5 000 - 50 000 kvadratmeter (5 - 50 mål).7 Dersom det er en koloni av kaniner som bor i samme område, blir området de bruker større.

Kaninen lever i sosiale fellesskap

Det naturlige levesettet er par, eller små grupper med flere par innad i gruppen.8 I en slik gruppe kan det av og til være flere hunner enn hanner. En kaninkoloni består av mange slike par-grupper igjen, og opptil 70 dyr kan leve i samfunn tett på hverandre. Kaniner som er venner eller par blir svært knyttet til hverandre. De ligger tett inntil hverandre eller snute mot snute, mens de vasker og steller hverandre.

Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.

Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner. Konflikter oppstår sjelden med individer i samme gruppe, men kaniner som tvinges til å leve tett i fangenskap sloss voldsomt.9 Slosskamper i naturen er gjerne mellom hanner i forsvar av territorie, eller mellom hunner om retten til en hule. Hanner kan legge seg imellom når hunner sloss. Som oftest flytter unge hanner ut og danner nye grupper, istedenfor å sloss, dersom det er for mange kaniner i et område.10

Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer. Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor. Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten. 11

En brun og en hvit kanin ligger tett inntil hverandre på gresset. Foto: Øivind Pedersen/NOAH
Kaniner er svært sosiale dyr. Foto: Øivind Pedersen/NOAH

Kaninens kommunikasjon mellom foreldre og unger

Kaninmoren ligger ikke i denne hulen, men kommer til ungene for å amme dem 1-2 ganger hver natt. Ungene er både ute av stand til å se og gå. Men moren forsvarer ungene fryktløst, og viser et stort sinne hvis de skulle være i fare.

Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene.

Når ungene er 3 uker gamle begynner de å spise selv, og de begynner å bli voksne når de er fire måneder, selv om de ikke er fullt utviklede før ett år.12 Ungene får gjerne melk til de er åtte uker, mens de er sammen med moren ute. Ungene lærer av begge foreldrene. De følger etter dem så fort de er i stand til å bevege seg utenfor hulen der de er født. De er også sosiale med andre kaniner i gruppen, og tilbringer tid med dem. Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene, eller advarer dem ved å stampe i bakken dersom de vil at de skal være mer forsiktige.

To kaniner beveger seg fra bildet i en skog dekket med blader. Foto: Øivind Pedersen/NOAH
Kaniner lever gjerne i skog- og engområder, og trenger å bevege seg mye. Foto: Øivind Pedersen/NOAH

Stamping som faresignal brukes også for å advare alle de andre kaninene i gruppen.13 Kaninenes språk er ellers ikke overtydelig. Som "byttedyr" vil de ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, og deres måte å vise f.eks. misnøye på er ikke tydelig og høylytt for utenforstående.14

Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre.

Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre. Hvis en kanin blir tatt av rovdyr, skriker den høyt. Dette får av og til får fienden til å slippe taket. Lukt er viktigere for kaniner enn syn i forhold til gjenkjennlese av familie- og flokkmedlemmer. De gnir kinnkjertlene sine mot ting for å markere at det tilhører dem, og de markerer ungene i gruppen med urinlukt.15

  1. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
  2. "Den store kaninboka". Buseth. Tun Forlag. 2010
  3. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions". Animal Research Review Panel. 2003, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292. 1991
  4. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  5. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  6. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions". Animal Research Review Panel. 2003, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292. 1991
  7. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  8. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
  9. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions". Animal Research Review Panel. 2003, "Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions". Lehmann. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292. 1991, "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  10. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  11. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
  12. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
  13. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004
  14. "Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd". Landbruksdepartementet. 2003
  15. "Welfare of Laboratory Animals". Kaliste. AWNS 2. Kluwer Academic Publishers. 2004