Kaniner

Oppdatert 25.05.2023

Kaniner har stort aktivitetsbehov og sosiale behov. I Norge er det ikke tillatt å holde kaniner kun for pelsens skyld, men i den internasjonale kaninpelsproduksjonen lever også disse dyrene i bur, fjernt fra sine naturlige behov.

Kaniners naturlige liv

Kaniner lever normalt i områder med skog og eng.¹ De har et stort aktivitetsbehov, løper fort og hopper høyt. Og selv om disse egenskapene er en del av tilpasningen til livet som et jaget dyr med mange naturlige fiender, viser kaniner tydelig glede over fysisk utfoldelse også når de føler seg trygge.² Studier viser at de "tamme" kaninene som holdes i fangenskap for ulike formål har lik adferd som ville kaniner.³

Det naturlige levesettet er par, eller små grupper med flere par innad i gruppen.⁴ I en slik gruppe kan det av og til være flere hunner enn hanner. En kaninkoloni består av mange slike par-grupper igjen, og opptil 70 dyr kan leve i samfunn tett på hverandre.⁵ Kaniner som er venner eller par blir svært knyttet til hverandre, og ligger tett inntil hverandre eller snute mot snute, mens de vasker og steller hverandre.⁶

Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner.⁷ Konflikter oppstår sjelden med individer i samme gruppe, men kaniner som tvinges til å leve tett i fangenskap sloss voldsomt.⁸ Slosskamper i naturen er gjerne mellom hanner i forsvar av territorie, eller mellom hunner om retten til en hule. Hanner kan legge seg imellom når hunner sloss.⁹ Som oftest flytter unge hanner ut og danner nye grupper, istedenfor å sloss, dersom det er for mange kaniner i et område.¹⁰

"Vennligsinnede sosiale aktiviteter og nærhet er viktig for kaniner, 70-80 % av tiden er de sammen med andre kaniner."

Hvert par har sine private familiehuler som er tilknyttet andre kaniners huler i omfattende underjordiske systemer. Disse hulene ligger dypt under jorden, og det er her kaninene bor.¹¹ Ungene sine føder de imidlertid i en annen type huler - enkle hull som ligger nærmere overflaten.¹² Kaninmoren ligger ikke i denne hulen, men kommer til ungene for å amme dem 1-2 ganger hver natt. Ungene er både ute av stand til å se og gå.¹³ Men moren forsvarer ungene fryktløst, og viser et stort sinne hvis de skulle være i fare. Når ungene er 3 uker gamle begynner de å spise selv, og de begynner å bli voksne når de er fire måneder, selv om de ikke er fullt utviklede før ett år.¹⁴ Ungene får gjerne melk til de er åtte uker, mens de er sammen med moren ute.¹⁵ Ungene lærer av begge foreldrene, og følger etter dem så fort de er i stand til å bevege seg utenfor hulen der de er født. De er også sosiale med andre kaniner i gruppen, og tilbringer tid med dem.¹⁶ Kaninungene er nysgjerrige, mens foreldrene er mer vaktsomme og "gjeter" ungene, eller advarer dem ved å stampe i bakken dersom de vil at de skal være mer forsiktige.

Stamping som faresignal brukes også for å advare alle de andre kaninene i gruppen.¹⁷ Kaninenes språk er ellers ikke overtydelig. Som "byttedyr" vil de ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, og deres måte å vise f.eks. misnøye på er ikke tydelig og høylytt for utenforstående.¹⁸ Kaninenes kommunikasjon er likevel full av små nyanser i kroppsspråk, og de lager også vennskapelige lavmælte gryntelyder til hverandre. Hvis en kanin blir tatt av rovdyr, skriker den høyt, noe som av og til får fienden til å slippe taket. Lukt er viktigere for kaniner enn syn i forhold til gjenkjennlese av familie- og flokkmedlemmer. De gnir kinnkjertlene sine mot ting for å markere at det tilhører dem, og de markerer ungene i gruppen med urinlukt.¹⁹

Kaniner spiser gressarter, bomster, røtter, bark og lyng - og de må også spise en av to typer ekskrementer fra seg selv for at fordøyelsen skal fungere. De tåler dårlig sterk varme og hviler gjerne i jordgroper, under busker, eller i hulene sine hvis det er for varmt. De er mest aktive om natten - de eldre hannkaninene våger seg først ut, noen timer før solnedgang, og når det er mørkt kommer alle kaninene frem fra hulene sine.²⁰

Perioden når de er over bakken varer ca. 14 timer, og da bruker de 44 % av tiden til å gresse og finne mat, 33 % av tiden til å hvile eller sitte og observere; 13 % til aktiv bevegelse som hoppe, sprette og løpe og 10 % til andre aktiviteter.²¹ Sosialt samvær foregår både i aktivitet, slik som lek, og i hvile, slik som å sitte sammen. Tamme kaniner i halv-frihet er også mer aktive om dagen. Kaniners fysiske aktivitet og lek er intensiv og dynamisk - de hopper høyt, kryper, spretter i sikk-sakk, løper raskt, gjør lange sprang, bråstopper og bråstarter, gjør "piruetter" og snur i luften.²² De graver også som ledd i lek og utfoldelse - i tillegg til å grave etter røtter.²³ Gnaging er også en form for lek - og de kan kaste kvister og andre ting rundt seg. Kaniner som føler seg trygge og komfortable ligger og hviler under busker eller i jordfordypninger, de strekker seg, ruller seg i sand, og kan også ligge og sole seg.²⁴ Kaninene skifter mellom hvileperioder på flere timer og perioder med stor fysisk aktivitet.²⁵

"Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass."

Selv om kaninene er små dyr, krever deres adferdsutfoldelse stor plass. Et normalt revir for et kaningruppe er 5 000 - 50 000 kvadratmeter (5 - 50 mål).²⁶ Dersom det er en koloni av kaniner som bor i samme område, blir området de bruker større.

Kaniner på pelsfarm

Kaniner på pelsfarmene lever hele sitt liv i trange nettingbur. Les mer om dyrenes liv på pelsfarmen.

1. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
2. "Den store kaninboka", E. Buseth, Tun Forlag, 2010
3. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292
4. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
5. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
6. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978; "Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet, 2003; "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292; "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
7. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292
8. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292; "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
9. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
10. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
11. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
12. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
13. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
14. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
15. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
16. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
17. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
18. "Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd", Landbruksdepartementet, 2003
19. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
20. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
21. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
22. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
23. ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292
24. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004
25. "ARRP Guideline 18: Guidelines for the Housing of Rabbits in Scientific Institutions", Animal Research Review Panel, 2003 & Lehmann M (1991) Social behaviour in young domestic rabbits under semi-natural conditions. Applied Animal, Behaviour Science 32: 269 – 292
26. "Wefare of Laboratory Animals", AWNS 2, Eila Kaliste, Kluwer Academic Publishers, 2004