Mink på pelsfarm

Oppdatert 16.04.2024

Den første minkfarmen startet i Norge i 1927.1 Flere mink på pelsfarm trenges sammen i ett nettingbur.

Fra 2023 finnes ikke lenger pelsfarmer i Norge. Før regjeringen vedtok å avvikle næringen i 2018, fantes det 125 farmer som holdt mink. Ca. 600 000 minker ble drept årlig.2 Forholdene som beskrives her er basert på norske regler. Men minkene som fortsatt lever på farmer rundt om i verden lever under like dårlige forhold. Pelsen fra disse dyrene risikerer å importeres til Norge.

På verdensbasis tok pelsbransjen livet av 15 millioner minker i 2022. Minkfarming skjer hovedsakelig i Kina og Polen. Men også USA og de fleste europeiske land som fortsatt tillater pelsfarming, produserer minker.3

Minkens liv på farmen

Opplevelsen av å være stengt inne kombineres med opplevelsen av å aldri være i fred for minkene. Minkene er solitære dyr som voksne. De har store territorier og flere titalls huler og hi som er bare deres, hvor de kan være i fred for forstyrrelser. På farmen er alltid lukten, lyden og synet av andre dyr hvor de enn vender seg.

Minkens burtilværelse består av netting i vegger, gulv og tak. Arealkravene i Norge var for en voksen mink, en voksen mink med unger eller to ung-mink 0,27m2. I bur med flere ungdyr i, skulle det være 0,09 m2 ekstra per dyr. For dyr over 4,2 kg var størrelsen 0,47 m2.4
Så fort minkungene begynner å utvikle seg til aktive, nysgjerrige dyreunger, møter de en begrensninger. Potene tråkker gjennom nettingen, det er ingenting å utforske eller leke med, ingen steder å røre seg - og vann å svømme i finnes ikke.

Hvordan opplever et dyr som i naturen er avhengig av vann, å aldri kunne svømme, dykke eller noensinne kjenne rennende vann over svømmehuden på beina?

Hvordan opplever et dyr som i naturen er avhengig av vann, å aldri kunne svømme, dykke eller noensinne kjenne rennende vann over svømmehuden på beina? Mink som aldri har sett vann, søker seg likevel rett til vann hvis de kommer ut i naturen. Mink i bur bruker mye energi på å få tilgang til en liten balje med vann, til tross for at denne på ingen måte gir minken de samme mulighetene som vann i naturen.5

Mink får ikke utløp for naturlige behov

Minkene lever også uten mulighet til å få utløp for utforskertrang og aktivitetsbehov. I naturen er de konstant aktive og utforskende i sin våkne tid. I buret er de avskåret fra å kunne røre seg normalt, avskåret fra andre opplevelser enn å kjenne nettinggulv under føttene eller ligge i en trekasse. Minkene viser at de opplever frustrasjon over et liv i konstant begrensning. De sveiver med hode og kropp, løper frem og tilbake langs nettingveggen eller biter og klorer på nettingen.

Minkene lever uten mulighet til å få utløp for utforskertrang og aktivitetsbehov.

Selv om mink i pelsfarmer opplever at det aldri er en utgang fra buret, ser man ofte at de prøver å bite eller grave i nettingen. De fester tennene i gitteret, rykker i det, skifter grep om metallet igjen og igjen. Hvis buret blir ødelagt, eller hvis det er en større glippe enn vanlig mellom to metalltråder, kan man se at minkene prøver iherdig å komme seg ut nettopp der. De er født innestengt. De blir alltid overvunnet av hindrene som omslutter dem. Og likevel prøver de gang på gang å unnslippe stengslene.

Tvangsadferd hos mink på pelsfarm

Rundt 15% av den våkne tiden på 6 timer i døgnet kan gå med til tvangsadferd.6 I den største undersøkelsen som eksisterer om stereotypier hos mink, fant man at 31-85 % av tispene hadde slik adferd. Minkene har også andre typer stereotypier som pelsbiting og selvskading.7

70-85% av voksne minker har adferdsforstyrrelser.

Undersøkelser fra svenske forskere viser at 70-85% av voksne minker har adferdsforstyrrelser.8

Tre mink på pelsfarm som lever flere i ett bur. Foto: Andreas Nor/NOAH
Minker lever flere i ett bur. Foto: Andreas Nor/NOAH

Sosial frustrasjon

Stresspåvirkningen og frustrasjonen kan bygge seg opp til aggresjon i dyrene, og de kan skade hverandre. Så blir de også gående med smertene etter avbitte ører og sårfylte hudpartier. Noen av dem har også indre smerter. Magesår som forverres av stress, nyresmerter eller smertefulle tannkjøttskader.9 De aktive små dyrene viser ofte sin frustrasjon tydelig og utagerende. Men også mink kan "gi opp", og bli passiviserte skygger av sine ville slektninger.

De blir gående med smertene etter avbitte ører og sårfylte hudpartier.

EUs vitenskapskomite konkluderer med at "In experimental conditions, farm mink show strong preferences for the opportunity to swim. The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs."10

En mink som prøver å grave, bite eller presse seg gjennom gitteret på buret. Foto: Peter Dean/NOAH
Det er ikke uvanlig å se mink som prøver å grave, bite eller presse seg ut av buret. Foto: Peter Dean/NOAH

Fysiske lidelser

Mink er særlig utsatt for sårskader etter bitt - ikke minst fordi de holdes mange i samme bur. Både i tiden ved avvenning, og i tiden frem mot avliving har dyrene tendens til å bite hverandre som følge av frustrasjon og i den siste perioden også territoriell adferd. Tiden ved avvenning kalles "kannibalismetiden" av farmere selv.11 Pelsdyrutvalget sier at de "ser med bekymring på hold av avvente minkvalper i større grupper."12

Mink er særlig utsatt for sårskader etter bitt. Tiden ved avvenning kalles "kannibalismetiden" av farmere selv.

Valpedødeligheten er 12 % for mink. De vanligste årsakene til valpedødelighet hos mink oppgis å være diaré, avmagring og bittskader.13

Håndtering av dyr på minkfarm

Minkene blir håndtert ved at røkteren griper dem iført en lang tykk hanske, for å beskytte seg mot det redde dyrets forsøk på selvforsvar. Pelsvurdering av mink foregår ved at dyret settes i et bur hvor det ikke kan røre seg, og hvor taket kan klemmes helt ned til minken slik at pelsen stikker ut av gitteret.14 Tidligere var utstillinger med levende dyr tillatt i Norge, men etter NOAHs protester ble det forbudt. Slik behandling av pelsdyr eksisterer fortsatt i land hvor pelsdyroppdrett er lov.

Pelsvurdering av mink der minken blir presset mot nettingen. Foto: Jørn Aas/NOAH
Pelsvurdering av mink. Foto: Jørn Aas/NOAH

Avliving av mink på pelsfarm

Minker drepes ved CO- eller CO2-gass. Med nesten 100 % av CO2 gass opplever dyrene svie/ irritasjon i øyne og nese, og en følelse av kvelning i ca 30 sekunder.15

Vitenskapskomiteen (VKM) innrømmet at CO2 skaper "stress", og er frarådet av European Food Safety Authorithy.16 EFTA, som gjennomgikk norsk praksis for avliving av dyr i 2006, ga Norge kritikk for avliving av pelsdyr. De konkluderte med at Mattilsynet ikke kunne dokumentere at de norske metodene ikke var til lidelse for dyrene.17 Avlivingsmetoden som var vanlig i Norge, er fortsatt vanlig der minkfarming ennå er lov.

Med CO2 gass opplever dyrene svie/ irritasjon i øyne og nese, og en følelse av kvelning.

Minkvalpene avlives ved ca. 6 måneders alder. Den vanlige metoden er at  30-40 minker kastes oppi en kasse fylt med gass. Kassen fylles med dyr før den tømmes. Enkeltdyr kan også avlives ved at de puttes i en plastsylinder som deretter kobles til gass.18 Minkene opplever betydelig stress og frykt ved avliving.

  1. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  2. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  3. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  4. Forskrift om hold av pelsdyr. FOR-2011-03-17-296
  5. "Drink or swim? Using substitutability and physiological responses to frustrations to assess the importance of swimming-water for mink, Animal Welfare". Mason et al. 1999, "Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management". Broom et al. Cambridge University Animal Welfare Information Center. 1998
  6. Uttalelse om pelsdyroppdrett. Rådet for dyreetikk. Landbruksdepartementet. 1994
  7. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  8. "Behaviour in female mink housed in enriched standard cages during winter". Axelson et al. Applied Animal Behaviour Science 121: 222-229. 2009, "Beteenderesponser hos farmuppfødda minkar (Mustela vision) hållna i stora och berikade burar". Studentarbete 28 institutionen för husdjurens miljö och hälsa, SLU. Skara. Lindeberg. 2004
  9. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  10. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  11. "Pels". NRK Brennpunkt. 09.12.2014
  12. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  13. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  14. “Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”. Akre et al. Department of Animal and Aquacultural Sciences. Norwegian University of Life Sciences (UMB). 2008
  15. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM)". 2008
  16. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM)". 2008
  17. Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare. EFTA Surveillance Authority. 2006
  18. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15