Mink

Oppdatert 02.09.2024

Minkene som sitter i bur på pelsfarmer stammer fra amerikansk villmink. Disse dyrene lever alltid nær elver eller sjøer, og er svært aktive og nysgjerrige.

Minker har stort behov for aktivitet, og trives best alene i reviret sitt. På grunn av pelsfarming lever nå amerikansk mink flere steder i verden, også i Norge. Les om hvordan minkene utnyttes på pelsfarmer. I 2023 stengte siste pelsfarm i Norge, men fortsatt importeres minkpels til Norge.

Minkers naturlige liv

En mink lever i naturen i territorier på ca. 2,5 km, og opptil 6 km, langs et vann eller kyststrekning. Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art, er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområder er alltid i tilknytning til vann, enten det er ferskvann, saltvann, elver, kystlinje eller myrområder.

Minken beskrives som en vannavhengig eller "semi-akvatisk" art.

De har også flere fysiske trekk som understreker at vannet er deres rette element: De har svømmehud mellom tærne, blodårer som tilpasser seg kulde i føttene, pelsstruktur for å hindre varmetap når pelsen er våt. De er også det eneste mårdyret, i tillegg til oter, som kan svømme under vann.¹

Minken er kjent for å være et aktivt, nysgjerrig og oppfinnsomt dyr.² De har et bredt register å spille på når det gjelder overlevelse. De kan jakte i og under vann så vel som på land.³ Dietten består av frosk, fisk, egg, fugl, små pattedyr, insekter og åtsler.

Minken er en dreven svømmer og dykker på dybder opptil 7 meter. Deres leveområde er alltid i tilknytning til vann.

Deres opportunisme viser seg også i valg av hjem. De overtar gjerne hi bygd av andre arter, eller finner seg til rette i naturlige huler under trerøtter eller i steinrøyser. Minken har mange hi som de aktivt bruker, 5-24 hi i ett mink-territorie er vanlig. Hiene må ikke være mer enn ti meter fra vann, og minken bruker det til å hvile, sove, spise og lagre mat.

Mink trenger reviret for seg selv

Voksne minker lever ikke i en sosial struktur, men holder seg mest for seg selv. De unngår synet og lukten av andre voksne dyr og ønsker å ha sitt territorium for seg selv. For å unngå konfrontasjoner patruljerer de territoriet jevnlig, særlig ved grensene, og luktmarkerer det grundig. Hunn- og hannmink har bare sosial kontakt med hverandre i forbindelse med paringstid - og da er både hanner og hunner i kontakt med flere av motsatt kjønn.

Hvis det er mange mink på et sted og mangel på territorier, regulerer minkens natur at de ikke blir flere, ved at hunnminken spontanaborterer.⁴

Familiedynamikk hos mink - foreldre og unger

Ungene finner seg et eget territorium når de er 3-4 måneder gamle. Men hunnmink kan bli hos moren til de er 11 måneder. Så lenge de lever sammen er ungene svært knyttet til moren, og hun til dem. De fødes i mai, og syv uker gamle går de på jakt med mor. Hennes veiledning er viktig når de aktive ungene forbereder seg for et solitært liv.⁵

De hopper, springer, manipulerer ting de finner og sklir i snøbakker.

Det har eksistert ulike oppfatninger av om en hann og en hunn kan velge å leve sammen mens ungene oppfostres,⁶ men generelt anser man nå at hunnen som oftest er alene med ungene. Av og til drar ungene langt av gårde, opptil 50 km, for å finne et eget territorium, av og til velger de seg et område bare noen få km vekk fra moren.⁷

Selv om voksne mink ikke er sosiale, og derfor ikke bedriver sosial lek, er det observert at de gjerne leker på egen hånd, på samme vis som f.eks. katter gjør. De hopper, springer, manipulerer ting de finner og sklir i snøbakker.⁸ En mink kan leve opptil 11-års alder.⁹

1. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
2. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
3. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
4. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
5. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
6. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
7. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
8. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
9. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001