Mink på pelsfarm

Den første minkfarmen startet i 1927.¹ Minkene holdes gjerne flere i ett nettingbur.

Per 2015 er det 172 737 minktisper som lever på norske farmer permanent, mens antaller dyr drept årlig er ca. 600 000 minker. 125 farmer holder mink.²

Minkens liv på farmen

Minkens burtilværelse er lik revens - netting i vegger, gulv og tak. En voksen mink, en voksen mink med unger eller to ung-mink har samme størrelse på buret; 0,27m2. I bur med flere ungdyr i, skal det være 0,09 m2 ekstra per dyr. For dyr over 4,2 kg skal størrelsen være 0,47 m2.³

Så fort minkungene begynner å utvikle seg til aktive, nysgjerrige dyreunger, møter de en begrensninger. Potene tråkker gjennom nettingen, det er ingenting å utforske eller leke med, ingen steder å røre seg - og vann å svømme i finnes ikke.

"Hvordan opplever et dyr som i naturen er avhengig av vann, å aldri kunne svømme, dykke eller noensinne kjenne rennende vann over svømmehuden på beina?"

Hvordan opplever et dyr som i naturen er avhengig av vann, å aldri kunne svømme, dykke eller noensinne kjenne rennende vann over svømmehuden på beina? Mink som aldri har sett vann, søker seg likevel rett til vann hvis de kommer ut i naturen, og mink i bur bruker mye energi på å få tilgang til en liten balje med vann, til tross for at denne på ingen måte gir minken de samme mulighetene som vann i naturen.⁴

Minkene lever også uten mulighet til å få utløp for utforskertrang og aktivitetsbehov. I naturen er de konstant aktive og utforskende i sin våkne tid. I buret er de avskåret fra å kunne røre seg normalt, avskåret fra andre opplevelser enn å kjenne nettinggulv under føttene eller ligge i en trekasse. Minkene viser at de opplever frustrasjon over et liv i konstant begrensning; sveiving med hode og kropp, løping frem og tilbake langs nettingveggen eller biting og kloring på nettingen er et vanlig syn på pelsfarmer.

Selv om mink i pelsfarmer opplever at det aldri er en utgang fra buret, ser man ofte at de prøver å bite eller grave i nettingen. De fester tennene i gitteret, rykker i det, skifter grep om metallet igjen og igjen. Hvis buret blir ødelagt, eller hvis det er en større glippe enn vanlig mellom to metalltråder, kan man se at minkene prøver iherdig å komme seg ut nettopp der. De er født innestengt, de blir alltid overvunnet av hindrene som omslutter dem, og likevel prøver de gang på gang å unnslippe stengslene.

Rundt 15% av den våkne tiden på 6 timer i døgnet kan gå med til tvangsadferd.⁵ I den største undersøkelsen som eksisterer om stereotypier hos mink, fant man at 31-85 % av tispene hadde slik adferd.⁶ Minkene har også andre typer stereotypier som pelsbiting og selvskading.⁷ Undersøkelser fra svenske forskere viser at 70-85% av voksne minker har adferdsforstyrrelser.⁸

Stresspåvirkningen og frustrasjonen kan bygge seg opp til aggresjon i dyrene, og de kan skade hverandre. Så blir de også gående med smertene etter avbitte ører og sårfylte hudpartier. Noen av dem har også indre smerter - magesår som forverres av stress,⁹ nyresmerter,¹⁰ eller smertefulle tannkjøttskader.¹¹ De aktive små dyrene viser ofte sin frustrasjon tydelig og utagerende. Men også mink kan "gi opp", og bli passiviserte skygger av sine ville slektninger.

EUs vitenskapskomite konkluderer med at "In experimental conditions, farm mink show strong preferences for the opportunity to swim. The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs."¹²

"I den største undersøkelsen som eksisterer om stereotypier hos mink, fant man at 31-85 % av tispene hadde slik adferd."

Håndtering og avliving

Minkene blir håndtert ved at røkteren griper dem iført en lang tykk hanske, for å beskytte seg mot det redde dyrets forsøk på selvforsvar. Pelsvurdering av mink foregår ved at dyret settes i et bur hvor det ikke kan røre seg, og hvor taket kan klemmes helt ned til minken slik at pelsen stikker ut av gitteret.¹³ Tidligere ble dyrene tatt levende til utstillinger, men etter NOAHs protester over mange år, er dette blitt forbudt.

Minker drepes ved CO- eller CO2-gass.¹⁴ Med nesten 100 % av CO2 gass opplever dyrene svie/irritasjon i øyne og nese, og en følelse av kvelning i ca 30 sekunder.¹⁵ På norske farmer er det ikke krav til at det skal være 100 % konsentrasjon, og dyrene opplever da lenger periode med kvelning. Vitenskapskomiteen (VKM) innrømmer at CO2 skaper "stress", og er frarådet av European Food Safety Authorithy.¹⁶ EFTA som gjennomgikk norsk praksis for avliving av dyr i 2006, ga Norge kritikk for avliving av pelsdyr, og konkluderte med at Mattilsynet ikke kunne dokumentere at de norske metodene ikke var til lidelse for dyrene.¹⁷ Minkvalpene avlives ved ca. 6 måneders alder. Det er nå vanlig å avlive mink ved hjelp av en kasse fylt med gass - 30-40 mink kastes oppi kassen før den tømmes. Enkeltdyr avlives ved at de puttes i en plastsylinder som deretter kobles til gass.¹⁸ Det er betydelig stress og frykt knyttet til prosessene.

Fysiske lidelser

Mink er særlig utsatt for sårskader etter bitt - ikke minst fordi de holdes mange i samme bur. Både i tiden ved avvenning, og i tiden frem mot avliving har dyrene tendens til å bite hverandre som følge av frustrasjon og i den siste perioden også territoriell adferd. Tiden ved avvenning kalles "kannibalismetiden" av farmere selv.¹⁹ Pelsdyrutvalget sier at de "ser med bekymring på hold av avvente minkvalper i større grupper."²⁰

"Mink er særlig utsatt for sårskader etter bitt. Tiden ved avvenning kalles "kannibalismetiden" av farmere selv."

Valpedødeligheten er 12 % for mink. De vanligste årsakene til valpedødelighet hos mink oppgis å være diaré, avmagring og bittskader.²¹

Konklusjon

Opplevelsen av å være stengt inne kombineres med opplevelsen av å aldri være i fred for minkene. Minkene er solitære dyr som voksne, de har store territorier og flere titalls huler og hi som er bare deres, hvor de kan være i fred for forstyrrelser. På farmen er alltid lukten, lyden og synet av andre dyr hvor de enn vender seg.

1. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
2. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-03-17-296
4. Mason GJ et al., 1999, Drink or swim? Using substitutability and physiological responses to frustrations to assess the importance og swimming-water for mink, Animal Welfare; Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center
5. Uttalelse om pelsdyroppdrett, Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet, 1994
6. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
7. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
8. Behaviour in female mink housed in enriched standard cages during winter. Axelson et al. Applied Animal Behaviour Science 121: 222-229. 2009; Beteenderesponser hos farmuppfødda minkar (Mustela vision) hållna i stora och berikade burar. Studentarbete 28 institutionen för husdjurens miljö och hälsa, SLU, Skara. Lindeberg. 2004
9. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
10. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
11. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
12. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
13. “Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”, Akre, Hovland, Bakken & Braastad, Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences (UMB), 2008
14. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-03-17-296
15. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
16. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
17. EFTA Surveillance Authority, Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare, 2006
18. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
19. "Pels", NRK Brennpunkt, desember 2014
20. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
21. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15