Rev på pelsfarm

Oppdatert 19.04.2024

Den første revefarmen dukket opp i Norge i 1914.1 Rever i pelsindustrien sitter hele livet i trange nettingbur.

Fra 2023 finnes ikke lenger pelsfarmer i Norge. Før regjeringen vedtok å avvikle næringen i 2018, fantes det 178 farmer som holdt rev. Ca. 150 000 rever ble drept årlig.2 Forholdene som beskrives her er basert på norske regler. Men revene som fortsatt lever på farmer rundt om i verden lever under like dårlige forhold. Pelsen fra disse dyrene risikerer å importeres til Norge.

På verdensbasis tok pelsbransjen livet av ni millioner rever i 2022. Kun to land i verden har en reveproduksjon av en viss størrelse - Kina og Finland.3

Revenes liv på pelsfarmen

En rev eller to avvente valper i samme bur levde i bur på 1,2 m2. Mor med ungekull hadde 2 m2 i gulvflate, og en trekasse festet på buret. Pelsdyrbur er laget av netting. Burene står i lange rekker, gjerne i skur som er åpne på sidene. Bortsett fra seks nakne nettingflater, inneholder burene en nettinghylle.4

Mens revunger i det fri leker intenst og viltert, opplever valpene på farmen at uansett hvilken normal bevegelse de prøver å utføre, blir de begrenset av nettingvegger.

En revunge som fødes på en pelsfarm erfarer negative opplevelser fra første stund. Mens revunger som lever i frihet begynner å utforske verden rundt seg allerede få uker gamle, har revungene i pelsfarmen knappe to kvadratmeter med nettinggulv å "utforske". Nettingen i seg selv er et problem for valpene. De klarer ikke å bevege seg uten at beina faller igjennom underlaget. Mens revunger i det fri leker intenst og viltert, opplever valpene på farmen at uansett hvilken normal bevegelse de prøver å utføre, blir de begrenset av nettingvegger. Det bygger seg opp en frustrasjon allerede mens dyrene er små.

Tvangsadferd hos revene på farm

Som svar på frustrasjonen blir dyr enten passiviserte og resignerte, eller de begynner å utføre adferd som er et utløp for deres frustrasjon. Slik adferd kalles stereotypier - meningsløse og monotone tvangsmønstre erstatter den varierte, foranderlige adferd med en hensikt bak, som man ser hos normale dyr både i lek og alvor.5 Dyr som utfører tvangsadferd, som sirkling i buret, graving og biting i nettingen, kasting på hodet m.m. viser et tydelig tegn på at de lider. Frustrasjonen over å ikke kunne få gjøre det de har behov for er en psykisk belastning.

Som svar på frustrasjonen blir dyr enten passiviserte og resignerte, eller de begynner å utføre stereotypier.

Men dyr som isteden bare sitter eller ligger stille i buret, lider like mye under manglende utfoldelse. De har en annen og mer passiv måte å reagere på lidelsen.6 Mangel på adferd er like viktig som utført adferd, for å vurdere hvordan et dyr har det.7 En rev som ikke lenger prøver å springe fordi det aldri nytter, er ikke et lykkeligere dyr enn en rev som tvangsmessig kaster seg frem og tilbake i buret.

EUs Vitenskapskomitè slo fast at bur ikke tilfredsstiller revenes behov: "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes".

EUs vitenskapskomitè publiserte i 2001 en omfattende rapport om tilstanden for dyr på pelsfarmer. Rapporten var i stor grad basert på observasjoner på norske farmer. EUs Vitenskapskomitè slo fast at bur ikke tilfredsstiller revenes behov: "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes."8

Sølvrevunger som sitter i bur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap med større bur enn normalt på farmen. Foto: Øivind Pedersen
Disse sølvrevungene sitter i bur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og deres bur er dermed større enn normalt på farmen. Foto: Øivind Pedersen

Sosial frustrasjon

Opplevelsen av buret er opplevelsen av å aldri kunne bevege seg normalt, ikke kunne danne normale sosiale relasjoner til andre rever eller kunne knytte nære bånd til andre rever. Både rødrev og fjellrev lever i parforhold, og valpene lever av og til lenger sammen med foreldrene slik at det dannes en familieflokk. Rever som mister sin make reagerer sterkt - de leter etter og kaller på den som er borte.9

På pelsfarmen har ikke revene anledning til å knytte nære følelsesmessige bånd til andre dyr selv om de har et sterkt behov for dette.

På pelsfarmen har ikke revene anledning til å knytte nære følelsesmessige bånd til andre dyr selv om de har et sterkt behov for dette. Valpene tas fra moren når de kun er 7 uker gamle, og hun har ingen make å ta hånd om valpene sammen med. I buret får ikke revemoren mulighet til å lære ungene ferdigheter, leke med dem og utøve normal morsadferd. Hun er i en situasjon hvor frustrasjon og stress over egne udekte behov i seg selv er nok. Valpenes behov kommer i tillegg. For noen mødre gir frustrasjonen seg utslag i en tragisk aggresjon mot egne valper. Valpene blir hjelpeløse ofre for morens lidelse. Revemødre som dreper eller skader valpene sine er ikke uvanlig på pelsfarmer.10

Når mange dyr trenges sammen som på pelsfarmen, blir det også lett aggresjon mellom dyrene - og de får bittskader.

Når mange dyr trenges sammen som på pelsfarmen, blir det også lett aggresjon mellom dyrene - og de får bittskader. Man finner ofte selvskading  på pelsfarmer. Dyr som i frustrasjon biter seg selv, eller biter og graver i nettingen slik at de får sår og skader.11

Fysiske lidelser i pelsnæringen

Næringens egen gjennomgang viste at 9,5 % av rever i Norge hadde bevegelsesvansker og 26,4% hadde bøyde frambein. De fysiske bevegelsesproblemene for revene er imidlertid større en bransjen vurderer dem til. Blårevene har blitt stadig større og er nå ofte så overvektige at det går ut over fysikken. Pelsdyrutvalget "ser også med bekymring på næringens ønske om store skinn fra store dyr". I tillegg kommer arvelige lidelser som som overgrodd tannkjøtt hos sølvrev som kan hemme dem i å spise, og øyeproblemer hos blårev.12

Rev med deformerte bein i bur
Blåreven har blitt stadig større de siste årene - og har nå ofte problemer med bøyd beinstilling. Foto: Dyrebeskyttelsen/Nettverk for dyrs frihet

Valpedødeligheten var høy - 22% av blårevvalpene og 15% av sølvrevvalpene dør tidlig. Man har ikke eksakte tall for det totale antall valper som fødes. Reell dødelighet er derfor høyere. En av årsakene oppgis å være "dårlige morsegenskaper".13

Næringens egen gjennomgang viste at 9,5 % av rever i Norge hadde bevegelsesvansker og 26,4% hadde bøyde frambein.

Dette betyr at moren rett og slett kan bite ihjel valpene av frustrasjon. Dette ble pekt på allerede på 1990-tallet. Da klarte opptil halvparten av førstegangsfødende sølvrevtisper ikke å amme opp ungene sine.14

Håndtering og avliving av rev på pelsfarm

Håndteringen av pelsdyr er alltid en negativ opplevelse for dyrene. Inseminering skjer i mars og foregår ved at revehunnen gripes rundt nakken med en metalltang, og holdes etter halen - hvorpå insemineringsrør føres inn. Brunst fastslås ved hjelp av brunstmåler. Dette er en type “termometer” som stikkes inn i dyrets kjønnsåpning. Valpene fødes i april/mai. Ungene skilles fra moren etter avvenning - ca. 7 uker. Dette er langt tidligere enn det som er naturlig.

Avliving av rev med strømelektroder i munn og endetarm. Foto: Bredo Greve
Avliving av rev foregår med strømelektroder i munn og endetarm. Foto: Bredo Greve

Valpene drepes når de er ca. 6-7 måneder gamle. Foreldredyrene lever til de er ca 5-6 år før de tas livet av. Rev drepes med elektrisitet - ved at elektroder føres inn i munn og endetarmsåpning og strømmen settes på. Den norske vitenskapskomiteen (VKM) kommenterte i 2008 avliving av rev, og innrømmer at metoden medfører "alvorlige konsekvenser" dersom reven ikke blir bevisstløs umiddelbart.15 Rever risikerer med andre ord å dø med sterke smerter fra det elektriske støtet.

  1. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”. Akre et al. Department of Animal and Aquacultural Sciences. Norwegian University of Life Sciences (UMB). 2008
  2. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  3. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  4. Forskrift om hold av pelsdyr. FOR-2011-03-17-296
  5. "Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management". Broom et al. Cambridge University Animal Welfare Information Center. 1998, "Advice regarding the husbandry of fur animals - mink and foxes - in The Netherlands". Wiepkema. Upublisert rapport fra Dutch Government. 1994.
  6. “The biology of animal stress”. Moberg & Mench (ed.). CAB International. 2000
  7. “Dyras Atferd”. Jensen. Landbruksforlaget. 1993
  8. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  9. “The Emotional Lives of Animals”. Bekoff. New World Library. 2007
  10. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  11. "Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management". Broom et al. Cambridge University Animal Welfare Information Center. 1998
  12. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  13. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  14. Uttalelse om pelsdyroppdrett. Rådet for dyreetikk. Landbruksdepartementet. 1994
  15. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production". Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2008