Rev

Oppdatert 21.06.2024

Rever er nysgjerrige, sosiale og aktive dyr. Livet som en rev er skapt for er svært fjernt fra livet i bur på pelsfarmer.

Både rødrev og fjellrev lever vilt i Norge. Det som pelsindustrien kaller "sølvrev" er rødrev, mens "blårev" i fangenskap tilsvarer fjellrev. Les om hvordan revene utnyttes på pelsfarmer. I 2023 stengte siste pelsfarm i Norge, men fortsatt importeres revepels til Norge.

Rødrevers naturlige liv

Rever har sterk bevegelsestrang og stort aktivitetsbehov. De kan foreta lange vandringer over store avstander. Men også når de holder seg over et mindre område, som når valpene er små, er de aktive og nysgjerrige dyr. Territoriet deres er fra en halv til ti kvadratkilometer.¹ Rødreven lever i skogen, men enkelte steder tilpasser de seg også et liv i parker og hager inne i by-områder.²

Revens kompliserte hi

Også revenes hi vitner om stort plassbehov. Ofte bytter dyrene mellom flere hi, som kan bestå av underjordiske tunneler og innviklede ganger. Revene graver selv hiene slik de ønsker det, og velger gjerne en sandbakke nær eller i skogen, nær vann, og med åpent solfylt område foran hiet. Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile.³ Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.⁴

Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.

En gjennomsnittlig revefamilie har to store hi hvor ungene fødes og vokser opp. I tillegg har de flere små hi som fungerer som hvileplasser spredt rundt i territoriet.⁵

Rever danner livslange par og familier

I likhet med sin nære slektning, hunden, er reven et sosialt dyr: Dyrene kommuniserer bl.a. ved hjelp av et omfattende lydregister, ansiktsuttrykk og godt utviklet kroppsspråk. Tidligere trodde man at revene levde alene fordi de ofte jakter alene, og at hannen og hunnen i et revepar gjerne har sine separate personlige favoritt-steder der de hviler i løpet av en jakt-tur. Men rødrevene lever gjerne i livslange parforhold.⁶

Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer.

Familiegrupper er også en vanlig form for sosial organisering. Både mor, far og andre voksne rever i gruppen deltar i oppdragelse av og omsorg for valpene.⁷

Familiegruppen består helst av en hann og en hunn som får unger, samt flere hunner, som er i slekt med foreldreparet og som ikke får egne valper. For eksempel døtre fra tidligere kull. Slik som hos hundevalper, foregår læring gjennom lek, både når det gjelder sosialisering og jakttrening. Når de er ca. et halvt år gamle begynner valpene å se etter eget revir.⁸

Rever som er knyttet til hverandre viser tydelig forstyrret adferd når de mister hverandre. Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer, oppsøker dem og blir ved dem i lengre stunder.⁹

Lek og nysgjerrighet hos rev

Revenes kroppsspråk og bevegelser ligner hunders - de gjør "lekebukk" for å invitere hverandre med på lek, de springer etter hverandre, lekesloss og lekebiter på samme vis som hunder.¹⁰ Men revene har også sine artstypiske måter å bevege seg på - f.eks. under jakt på smågnagere, hvor de går i konsentrerte skritt mens de lytter etter gnagernes bevegelser, for plutselig å gjøre et høyt hopp og lande på byttet.¹¹ Disse "hoppene" gjør rever også under lek. Rever er svært raske når de løper, de er smidige og kan til en viss grad klatre, og er også flinke til å svømme.¹²

Desto mer variert et område er, desto mer attraktivt er det for rever. Skog, eng, mark, sandbakker, vann, steinrøyser - rever setter pris på stor variasjon i sine omgivelser. Til og med menneskeskapte omgivelser lokker. Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk.

Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk.

En voksen rev vandrer ca. 10 kilometer hver dag, og bruker ca. 55% av døgnet på å jakte og lete opp annen mat. Rever spiser både smågnagere, fugler, amfibier, frukt og bær og rester etter andres mat. 35 % av døgnet hviler revene - mest på dagtid. 10 % av tiden er revene i aktivitet og bevegelse uten at det har med jakt eller matleting å gjøre - men rett og slett utforsking og lek. Revene kan bli opp til ti år, det er ikke uvanlig at de blir opptil åtte år i skogsterritorier, mens gjennomsnittsalderen bare er 1-2 år i urbane strøk p.g.a. farer som trafikk.¹³

Fjellrevers naturlige liv

Fjellreven i Norge er sterkt truet på nok rødliste over utrydningstruede arter (2021). Før 2021 var den kritisk truet.  Det var nettopp pelsindustriens intense jakt på revene som førte til rødlisting. Fjellrever lever på den arktiske tundraen - både fjelltundra, og kyst- og innlandstundra. Territoriene deres er vidstrakte. Fjellrevens naturlige revir er 20-30 kvadratkilometer. Men det kan komme helt opp i 120 kvadratkilometer.¹⁴

Revene holder sammen for livet

Også fjellreven lever i livslange parforhold. Men større sosiale grupper av rever oppstår særlig når de lever i gode områder med rik mattilgang. Under slike forhold flytter ikke nødvendigvis valpene langt avgårde fra foreldrene. De bygger isteden nye hi til seg selv ved siden av foreldrenes hi. Slik kan hiene bli svært omfangsrike og kompliserte "generasjonsboliger".

Slik kan hiene bli svært omfangsrike og kompliserte "generasjonsboliger".

Slike forseggjorte hi har man bl.a. funnet på Hardangervidda. Fjellrevens hi har gjennomsnittlig 18 innganger, og en gjennomsnittlig diameter på 16 kvadratmeter for en "hi-enhet", mens et helt hi-kompleks kan strekke seg over 650 kvadratmeter.¹⁵

Både mor og far tar seg av valpene. Enkelte ganger er også voksne hunnrever uten egne unger med på ungestellet, f.eks. eldre søstre. Avhengig av mattilgang kan et revepar få fra 1 til 11 valper. Valpene leker med hverandre og med de voksne. De er i intens aktivitet helt fra de våger seg ut av hiet ved ca. tre ukers alder. Fra de er fire til åtte måneder begynner valpene å venne seg til et selvstendig liv.¹⁶

Revens gode hukommelse og lange vandringer

Fjellrevene hamstrer mat, siden omgivelsene og mattilgang under naturlige forhold kan være svært skiftende. De lagrer mat på en rekke steder innenfor sitt langstrakte revir. Derfor må de kunne stole både på god hukommelse og god nese for å finne igjen reservene. Selv om de foretrekker lemen, spiser de mye forskjellig - bær, sjøgress, insekter, larver, fugler og egg, fisk og morkaker fra seler. Men ikke minst spiser de restene etter måltidene til større dyr som jerv, isbjørn og ulv.¹⁷ Selv om disse større dyrene også kan være farlige for fjellreven, er det ikke sjelden de følger etter f.eks. isbjørner når de er på vandring.

Fjellrevens naturlige revir er 20-30 kvadratkilomter, men kan komme helt opp i 120 kvadratkilometer.

Fjellrevene foretar av og til årstidsbestemte vandringer, og kan da vandre ca. 100 kilometer. De kan legge ut på vandring alene eller i par. De drar da fra hiet på høsten etter at valpene er blitt voksne, og ut mot kysten og isbelagte hav. Tidlig om våren kommer de tilbake til familiehiet.¹⁸

Når det gjelder kroppsspråk og sosial adferd i lek og alvor, skiller ikke fjellreven seg mye fra rødreven. De har de samme væremåter. Men fjellreven tilbringer trolig mer tid i selskap med andre rever, særlig når de legger ut parvis på vandringer.

1. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
2. "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
3. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
4. "The welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management". Nimon. Cambridge University. 1998
5. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
6. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
7. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
8. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
9. "The Emotional Lives of Animals". Bekoff. New World Library. 2007
10. "The Emotional Lives of Animals". Bekoff. New World Library. 2007
11. "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
12. “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
13. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001, "Meet the Foxes". Twenty Productions Ltd MMVI. 2006
14. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
15. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001, “Dyrenes Liv”. Munthe-Kaas Lund et al. Gyldendal Norsk Forlag. 1978
16. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
17. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001
18. "The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare". European Commission. 2001