Rev på pelsfarm

Den første revefarmen dukket opp i Norge i 1914.¹ Revene på farmen sitter alene eller to og to i bur av netting.

Per 2015 er det 48 432 revetisper som lever på norske farmer permanent, mens antaller dyr drept årlig er ca. 150 000 rever. 178 farmer holder rev.²

Revenes liv på farmen

En rev eller to avvente valper i samme bur skal ha 1,2 m2. Mor med ungekull sitter i bur som er 2 m2 i gulvflate, og har en trekasse festet på buret. Alle burene er laget av netting, og skal etter nye forskrifter ha en høyde på 75 cm. Burene står i lange rekker, gjerne i skur som er åpne på sidene. Bortsett fra seks nakne nettingflater, skal burene inneholde en nettinghylle og et "aktivitetsobjekt", d.v.s. en pinne, gammel sko el.l.³

En revunge som fødes på en pelsfarm erfarer negative opplevelser fra første stund. Mens revunger som lever i frihet begynner å utforske verden rundt seg allerede få uker gamle, har revungene i pelsfarmen knappe to kvadratmeter med nettinggulv å "utforske". Nettingen i seg selv er et problem for valpene, som ofte ikke klarer å bevege seg uten at beina faller igjennom underlaget. Istedenfor å utvikle kroppsbeherskelse gjennom lek slik normale valper skal, strever valpene i buret med å klare hvert skritt og opplever aldri hvordan det er å gå normalt. Mens revunger i frihet bruker alle sine sanser - graver i jorda, snuser gjennom gresset, gnager på pinner; ser, lytter og lærer - opplever revunger i bur at de aldri får utfolde seg. Mens revunger i det fri leker intenst og viltert, opplever valpene på farmen at uansett hvilken normal bevegelse de prøver å utføre, blir de begrenset av nettingvegger. Det bygger seg opp en frustrasjon allerede mens dyrene er små.

Som svar på frustrasjonen blir dyr enten passiviserte og resignerte, eller de begynner å utføre adferd som er et utløp for deres frustrasjon:⁴ Slik adferd kalles stereotypier - meningsløse og monotone tvangsmønstre erstatter den varierte, foranderlige adferd med en hensikt bak, som man ser hos normale dyr både i lek og alvor.⁵ Dyr som utfører tvangsadferd, som sirkling i buret, graving og biting i nettingen, kasting på hodet m.m. viser et tydelig tegn på at de lider, og at frustrasjonen over å ikke kunne få gjøre det de har behov for er en psykisk belastning. Men dyr som isteden bare sitter eller ligger stille i buret, er ikke "rolige" eller "koser seg", slik man gjerne hører fra farmerne. Disse dyrene lider like mye under manglende utfoldelse, men de har en annen og mer passiv måte å reagere på lidelsen.⁶ Mangel på adferd er like viktig som utført adferd, for å vurdere hvordan et dyr har det:⁷ En rev som ikke lenger prøver å springe fordi det aldri nytter, er ikke et lykkeligere dyr enn en rev som tvangsmessig kaster seg frem og tilbake i buret, fordi det er alt buret tillater.

"Mens revunger i det fri leker intenst og viltert, opplever valpene på farmen at uansett hvilken normal bevegelse de prøver å utføre, blir de begrenset av nettingvegger."

Opplevelsen av buret er opplevelsen av å aldri kunne bevege seg normalt, ikke kunne danne normale sosiale relasjoner til andre rever eller kunne knytte nære bånd til andre rever. Både rødrev og fjellrev lever i parforhold, og valpene lever av og til lenger sammen med foreldrene slik at det dannes en familieflokk. Rever som mister sin make reagerer sterkt - de leter etter og kaller på den som er borte. ⁸ På pelsfarmen har ikke revene anledning til å knytte nære følelsesmessige bånd til andre dyr selv om de har et sterkt behov for dette. Valpene tas fra moren når de kun er 7 uker gamle, og hun har ingen make å ta hånd om valpene sammen med. I buret får ikke revemoren mulighet til å lære ungene ferdigheter, leke med dem og utøve normal morsadferd. Hun er i en situasjon hvor frustrasjon og stress over egne udekte behov i seg selv er nok. Valpenes behov kommer i tillegg. For noen mødre gir frustrasjonen seg utslag i en tragisk aggresjon mot egne valper - og valpene blir hjelpeløse ofre for morens lidelse: Revemødre som dreper eller skader valpene sine er ikke uvanlig på pelsfarmer.⁹

Når mange dyr trenges sammen som på pelsfarmen, blir det også lett aggresjon mellom dyrene - og de får bittskader. Selvskading er også sett på pelsfarmer - dyr som i frustrasjon biter seg selv, eller biter og graver i nettingen slik at de får sår og skader.¹⁰

EUs vitenskapskomitè publiserte i 2001 en omfattende rapport om tilstanden for dyr på pelsfarmer - rapporten var i stor grad basert på observasjoner på norske farmer. EUs Vitenskapskomitè slo fast at bur ikke tilfredsstiller revenes behov: "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes."¹¹

"EUs Vitenskapskomitè slo fast at bur ikke tilfredsstiller revenes behov: "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes"."

Håndtering og avliving

Håndteringen av pelsdyr er alltid en negativ opplevelse for dyrene. Inseminering skjer i mars og foregår ved at revehunnen gripes rundt nakken med en metalltang, og holdes etter halen - hvorpå insemineringsrør føres inn. Brunst fastslås ved hjelp av brunstmåler - en type “termometer” som stikkes inn i dyrets kjønnsåpning. Valpene fødes i april/mai. Ungene skilles fra moren etter avvenning - ca. 7 uker - som er langt tidligere enn det naturlige.

Valpene drepes når de er ca. 6-7 måneder gamle. Foreldredyrene lever til de er ca 5-6 år før de tas livet av. Rev drepes med elektrisitet - ved at elektroder føres inn i munn og endetarmsåpning og strømmen settes på. Den norske vitenskapskomiteen (VKM) kommenterte i 2008 avliving av rev, og innrømmer at metoden medfører "alvorlige konsekvenser" dersom reven ikke blir bevisstløs umiddelbart. VKM sier videre at det trengs "mer forskning" på hvilke strømstyrker som gjør reven bevisstløs fort, og at stress og ubehag forbundet med håndtering av reven før avliving er betydelig.¹² Rever risikerer med andre ord å dø med sterke smerter fra det elektriske støtet.

Fysiske lidelser

I tillegg til fysisk smerte av eventuelle skader, har en andel av revene andre fysiske plager på grunn av farmmiljøet. Næringens egen gjennomgang viser at 9,5 % har bevegelsesvansker og 26,4% har bøyde frambein.¹³ De fysiske bevegelsesproblemene for revene er imidlertid større en bransjen vurderer dem til: Blårevene har blitt stadig større og er nå ofte så overvektige at det går ut over fysikken. Pelsdyrutvalget "ser også med bekymring på næringens ønske om store skinn fra store dyr".¹⁴ I tillegg kommer arvelige lidelser som som overgrodd tannkjøtt hos sølvrev som kan hemme dem i å spise, og øyeproblemer hos blårev.¹⁵

Valpedødeligheten er høy - 22% av blårevvalpene og 15% av sølvrevvalpene dør tidlig. Man har ikke eksakte tall for det totale antall valper som fødes, dødelighet er derfor registrert på de valpene som faktisk registreres og reell døelighet er høyere. En av årsakene oppgis å være "dårlige morsegenskaper".¹⁶ Dette betyr at moren rett og slett kan bite ihjel valpene av frustrasjon - et problem som ble pekt på allerede på 1990-tallet, da opptil halvparten av førstegangsfødende sølvrevtisper ble registrert å ikke amme opp ungene sine, men ofte biter dem ihjel.¹⁷

Konklusjon

I buret er det lite igjen av en normal vilter revunge, og når reven vokser opp er det lite som minner om en normal voksen rev med dens sosiale adferd, nysgjerrighet, problemløsingsevne og fleksibilitet. Dyret i buret fremstår som "mindre sammensatt" fordi buret setter begrensningene for så godt som alle typer adferd. Men revens behov og evner er ikke vesensforskjellige fra en fri rev.

1. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”, Akre, Hovland, Bakken & Braastad, Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences (UMB), 2008.
2. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-03-17-296
4. Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center; Wiepkema P R, 1994, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government
5. Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center; Wiepkema P R, 1994, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government
6. “The biology of animal stress”, Moberg & Mench (ed.), CAB International, 2000
7. “Dyras Atferd”, Per Jensen, professor i etologi ved Sveriges Lantbruksuniversitet, Landbruksforlaget, 1993.
8. “The Emotional Lives of Animals”, Marc Bekoff, New World Library, 2007
9. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
10. Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center; Wiepkema P R, 1994, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government; Wikman I et al., 1998, Stereotypier hos unga farmravar, Nordiske Jordbruksforskeres Forening seminar nr. 295; Jeppesen LL, 2000
11. The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001
12. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
13. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
14. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
15. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
16. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
17. Uttalelse om pelsdyroppdrett, Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet, 1994