Ville dyr og fangst

Flere ville dyr tas livet av for pelsens skyld. De aller fleste fanges i feller i bl.a. Canada, men også i Norge er visse typer fangst lov. Fellene fører ofte til sterk fysisk smerte og frykt for dyrene. Canada Goose- og Parajumpers-jakker er blant plaggene hvor man risikerer pels fra fotsaks-fangede dyr.

All pelsproduksjon forårsaker lidelse for dyrene - og for ville dyr er disse konsentrert rundt nettopp avlivingen. Det benyttes ofte feller på dyr som fanges for pelsens skyld.

Fangst for pels i Norge

I Norge er det lov å fange pelsdyr som bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev og mårhund med ulike typer feller. Det er lov å fange grevling, rødrev, mårhund, jerv og gaupe levende i bås, og grevling, villmink, røyskatt og mårhund levende i fangstbur. Dyr som fanges i bås eller bur kjemper ofte en desperat og nytteløs kamp for å slippe fri. Det finnes ingen direkte retningslinjer for avliving av dyr som er fanget levende - bare at det skal skje uten “unødig lidelse”. Fellen må bare ses til en gang i døgnet.1

De tillatte drepende fellene er først og fremst feller beregnet på kranieknusing og strupeslagfeller. Når sistnevne treffer de bløtere deler i halsregionen, resulterer den ikke i momentant avliving. Man har dessuten ingen garanti for at ikke fellen klapper sammen over midje, fot eller andre kroppsdeler, med den følge at dyret utsettes for sterk smerte i lengre tid. De drepende fellene ses bare til en gang i uken. Fallem, flak og fallstokk er tillatt til mår, villmink og røyskatt. Slagfelle som connibear er tillatt til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.2 Connibearfellen er mye brukt og fungerer ved at oversiden av hode/rygg kommer borti utløsermekanismen, og fellen klapper sammen over dyret på to steder.3 Ved beverfangst plasseres denne fellen under vann, og dyret drepes delvis av drukning.

"Fangst for pelsens skyld er årsaken til at den norske fjellreven nå er truet og at oppdrett på rev begynte i Norge."

Fangst for pelsens skyld er årsaken til at den norske fjellreven nå er truet og at oppdrett på rev begynte i Norge. Fangst utgjør nå en minimal del av pelsindustrien i Norge.4 Årlig tas ca 35 000 ville pelsdyr (untatt store rovdyr) livet av i Norge, men det er usikkert hvor mange av disse som faktisk går til pelsproduksjon og hva som bare er underholdningsjakt.5

Import av fellefangede dyr

Selv om fangst av pelsdyr i Norge har blitt redusert, importeres det klær med pels fra fellefangede dyr fra utlandet. Det blir estimert at 10-15 millioner dyr fanges i felles til pels årlig, og den mest brukte metoden er fortsatt "leg hold trap" (fotsaks) og connibear-felle.6  Dyr som coyote, ulv, vaskebjørn, bever, oter og gaupe/bobcat er vanlige offer for fellefangst. Fotsaks ble forbudt i Norge i 1932,7 men det hindrer ikke norske forhandlere i å importere pelsplagg fra land hvor slik fangst praktiseres. EU forbød fotsaks i 1991, og har visse restriksjoner på import av slik pels.8 Men etter press fra Canada, USA og Russland hvor denne fangsten er mye brukt, importeres fortsatt pels fra coyote, ulv, gaupe og bobcat fanget i fotsaks.9

Denne coyoten ble funnet i fotsaks med avgnagd bein, og ble tatt til veterinær av en dyrerettighetsorganisasjon. Her måtte den avlives på grunn av skadene, og obduksjon viste at den hadde sittet i fellen i to døgn. Foto: Critter Care Wildlife Society
Denne coyoten ble funnet i fotsaks med avgnagd bein, og ble tatt til veterinær av en dyrerettighetsorganisasjon. Her måtte den avlives på grunn av skadene, og obduksjon viste at den hadde sittet i fellen i to døgn. Foto: Critter Care Wildlife Society

Fangst-prinsippet for fotsaksen er to stålkjever som utløses når dyret tråkker i saksen, og klapper sammen om dyrets fot. Dyret utsettes for sterk smerte og panikk når det ikke greier å slite seg løs. Det hender ofte at dyr får tenner og munn ødelagt i angrep mot fellen, eller at de gnager av egne lemmer for å komme løs. Dyr kan risikere å bli drept ved slag, spark eller kvelning. Men de kan også dø av sult, blodtap, eller angrep fra andre dyr. Fangstens konsekvenser for dyrene er senest dokumentert i en undercover-avsløring fra 2014 av organisasjonene Born Free/Respect for animals.10

En stor andel av dyrene som går i fotsaks (og andre feller som connibear) er "non-target", d.v.s. dyr som er ubrukelige for pelsindustrien, slik som hunder, katter og ville fugler. Noen studier estimerer at 2 slike dyr dør for hvert dyr som brukes til pels.11 Fellefangst rammer ikke-diskriminerende, og det er tradisjon for å ikke rapportere hvor mange uønskede dyr fellene dreper.12

"Fangst-prinsippet for fotsaksen er to stålkjever som utløses når dyret tråkker i saksen, og klapper sammen om dyrets fot. Coyote, ulv, gaupe og bobcat fanges i fotsaks."

Fotsaks er dokumentert brukt i Norge på tross av forbud, og nettopp "non-target" dyr, bl.a. katter og ørn, har gått i fellene - bl.a. i 2010,13 2013,14 201415 og 2015.16

 Canada Goose og Parajumpers

Canada Goose bruker og forsvarer pels for sine jakker. De bruker etter eget utsagn coyote fra "certified Canadian trappers", etter "humane trapping standards".17 Disse standardene inkluderer flere fotsakser, og for coyoter kan man også lovlig bruke feller som ikke står på listen.18 Fangere selv beskriver at fellene på "humane standards" ikke er mindre smertefulle enn de gamle fellene: "The factory soft catch trap is a joke out of the box. (…) I have also seen for myself, all of the damage the rubber tourniquet pads do to most coyotes. Sure the trap may not cut the paw, but if you don’t get to the animal soon the paw will die from lack of blood flow."19 Les mer informasjon om Canada Goose fra NOAH og den canadiske orgnaisasjonen Fur Bearer Defenders.

"Både Canada Goose og Parajumpers innrømmer dermed at de bruker fellefangst som f.eks. ikke er lov i Norge eller EU."

Parajumpers bruker også coyote fellefanget fra Canada, og nevner selv "Canadian Trap Certification Protocol" som inkluderer bruk av fotsakser.20 Både Canada Goose og Parajumpers innrømmer dermed at de bruker fellefangst som f.eks. ikke er lov i Norge eller EU. I tillegg bruker de mårhund som sitter i bur på finske pelsfarmer.21

Kilder

  1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313?q=fangst+feller#KAPITTEL_9
  2. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313?q=fangst+feller#KAPITTEL_9
  3. "Fangst og feller", J. S. Opdahl, eget forlag, først publisert 1990
  4. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  5. SSB, Tabell 03886 Antall felte småvilt 2013-2014
  6. http://eurogroupforanimals.org/files/otherpolicies/downloads/214/waanimals_trapped_as_pests_or_for_fur.pdf
  7. http://digitaltmuseum.no/011022739955/saks
  8. http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:31991R3254:EN:HTML
  9. http://eurogroupforanimals.org/files/otherpolicies/downloads/214/waanimals_trapped_as_pests_or_for_fur.pdf
  10. http://www.bornfreeusa.org/downloads/pdf/Victims_of_Vanity-Report.pdf
  11. The Wildlife Society, Traps, Trapping and Furbearer Management: A Review, 1990
  12. http://www.sacbee.com/news/investigations/wildlife-investigation/article2574599.html
  13. http://www.dagbladet.no/2010/10/14/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/katt/feller/13838397/
  14. http://www.nordlys.no/nyheter/article6693780.ece
  15. http://www.nettavisen.no/nyheter/disse-fotsaksene-var-spent-opp-i-turomrade/8461505.html
  16. http://www.ostlendingen.no/Politiet_ser_alvorlig_p__bruk_av_revesaks-5-69-48571.html
  17. http://www.canada-goose.com/faq/http://www.canada-goose.com/faq/
  18. http://www.fur.ca/files/trap%20list/certified_traps_Oct18_E.pdf
  19. http://wolfernation.com/free-videos/?p=2066
  20. http://www.parajumpers.it/en/fur-policy
  21. http://www.parajumpers.it/en/fur-policy

Pelsdyr

Fakta

Fakta

  • 10-15 millioner dyr fellefanges for pels årlig – særlig i Canada, USA og Russland.
  • Norge importerer pelsplagg fra land hvor fotsaks er lov (Canada, USA, Russland).
  • I Norge er det lov å fange en rekke pelsdyr i ulike typer feller.
  • Årlig tas ca 35 000 ville pelsdyr livet av i Norge.
  • Det finnes ingen klare retningslinjer for avliving av dyr som er fanget levende.