Ville dyr og fangst

Oppdatert 02.09.2024

Flere ville dyr tas livet av for pelsens skyld. De aller fleste fanges i feller i bl.a. Canada, men også i Norge er visse typer fangst lov. Fellene fører ofte til sterk fysisk smerte og frykt for dyrene.

Innhold

All pelsproduksjon forårsaker lidelse for dyrene - og for ville dyr er disse konsentrert rundt nettopp avlivingen. Det benyttes ofte feller på dyr som fanges for pelsens skyld. Norge importerer pels fra dyr fanget i feller. Merker som Canada Goose og Parajumpers har vært særlig kjent for å bruke pels fra coyoter fanget i fotsaks. Nå har Canada Goose sluttet med pels, og Parajumpers antyder at de går i samme retning.

Fangst av pelsdyr i Norge

Årlig tas ca 30 000 ville pelsdyr (untatt store rovdyr) livet av i Norge, avhengig av hvilke arter som inkluderes. Men det er usikkert hvor mange av disse som faktisk går til pelsproduksjon.1 Først og fremst er fellefangst og jakt på ville pelsdyr i Norge underholdning.

Fangst for pelsens skyld er årsaken til at den norske fjellreven nå er truet og at oppdrett på rev begynte i Norge.

Fangststatistikk per 2024 viser at ca. 1300 bevere, 19 600 rever, 2400 grevlinger, 3500 minker, 3400 mårer og 1500 røyskatter ble drept i fangst og jakt i Norge årlig. I tillegg skytes ca. 14 300 harer og 1200 ekorn.2

Fangst for pelsens skyld er årsaken til at den norske fjellreven nå er truet og at oppdrett på rev begynte i Norge. Fangst utgjorde en minimal del av norsk pelsindustri.3 Men Norge importerer fellefanget pels fra resten av verden.

Smertefulle feller

Pelsdyr fanges enten i feller som ikke dreper (ulike båsfeller) eller drepende feller.

"Levende"-feller

I Norge er det lov å fange pelsdyr som bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev og mårhund med ulike typer feller. Det er lov å fange grevling, rødrev, mårhund, jerv og gaupe levende i bås, og grevling, villmink, røyskatt og mårhund levende i fangstbur. Dyr som fanges i bås eller bur kjemper ofte en desperat og nytteløs kamp for å slippe fri. Fellen må bare ses til en gang i døgnet.4

Dyr som fanges i bås eller bur kjemper ofte en desperat og nytteløs kamp for å slippe fri.

Allerede i 2004 uttrykte Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), som nå er en del av Veterinærinstituttet, bekymring for bruken av feller og fangstredskaper: "Et vilt dyr som fanges levende i en bur- eller båsfelle utsettes for en betydelig stressbelastning".5

Drepende feller

De tillatte drepende fellene i Norge er først og fremst feller beregnet på kranieknusing og strupeslagfeller. Når de treffer bløtere deler i halsregionen, resulterer den ikke i momentant avliving. Man har ingen garanti for at ikke fellen klapper sammen over midje, fot eller andre kroppsdeler, med den følge at dyret utsettes for sterk smerte i lengre tid. De drepende fellene ses bare til en gang i uken.

Ved beverfangst plasseres fellen under vann, og dyret drepes delvis av drukning.

Fallem, flak og fallstokk tillates til mår, villmink og røyskatt. Slagfelle som connibear er tillatt til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt.6 Connibearfellen er mye brukt og fungerer ved at oversiden av hode/rygg kommer borti utløsermekanismen, og fellen klapper sammen over dyret på to steder.7 Ved beverfangst plasseres denne fellen under vann, og dyret drepes delvis av drukning. Les mer om fangst og jakt på ville dyr i Norge.

Ulovlig bruk av fotsaks i Norge

Fotsaks ble forbudt i Norge i 1932.8 Fotsaks er dokumentert brukt i Norge på tross av forbud, bl.a. hunder, katter og ørner har gått i fellene. Eksempelvis ble katten Sofus skadet i 2010.9 I 2013 ble en havørn pint med fotsaks.10 I 2014 ble det funnet fotsakser i et turområde.11

Katten Fia fikk poten revet av i 2015.12 I 2021 fikk hunden Tuva foten fastklemt.13 Og i 2022 varslet Økokrim om at nesten alle hendelser som disse blir henlagt.14

Fangst av pelsdyr for industrien i verden

Det blir estimert at 4 millioner ville dyr fanges i feller til pels årlig.15 Dyr som coyote, ulv, vaskebjørn, bever, oter og gaupe (bobcat) er vanlige offer for fellefangst. Størstedelen av fellefanget pels kommer fra USA og Canada, men også noe fra Russland. Fellefangst i andre land er ikke underlagt strengere regler enn i Norge. To av de mest brukte metoden er "leg hold trap" (fotsaks) og Connibear-felle.16

Fotsaks vanlig for pelsfangst

Fangst-prinsippet for fotsaksen er to stålkjever som utløses når dyret tråkker i saksen, og klapper sammen om dyrets fot. Dyret utsettes for sterk smerte og panikk når det ikke greier å slite seg løs. Det hender ofte at dyr får tenner og munn ødelagt i angrep mot fellen, eller at de gnager av egne lemmer for å komme løs. Dyr risikerer å bli drept ved slag, spark eller kvelning. Men de kan også dø av sult, blodtap, eller angrep fra andre dyr.

Fangst-prinsippet for fotsaksen er to stålkjever som utløses når dyret tråkker i saksen, og klapper sammen om dyrets fot. Coyote, ulv, gaupe og bobcat fanges i fotsaks.

Drepende feller gir lidelse

Studier fra USA og Canada har funnet at 30 % av dyrene som fanges i drepende feller som Connibear, ble truffet med ikke-dødelige slag. De kunne fortsatt var i live flere timer etter fangst.17 En studie fant at minst 4 av 13 mår fanget i "Conibear 120" ble truffet på ikke-dødelige steder på kroppen, som førte til lengre lidelse før døden.18

En studie fra USA som testet slagfellers drapseffektivitet, fant at Conibear ikke drepte dyr momentant . Bare 64,3 % av dyrene ble fanget over nakken eller hodet.19 I Conibear-fellen var 11 % av dyrene fortsatt levende da fangstmannen dukket opp.20 Det er også demonstrert i studier med ville dyr i simulerte naturlige miljøer, at 2 av 6 dyr ikke mistet bevisstheten innen 5 minutter.21

Et vilt dyr med skadde lemmer på grunn av fotsaks ligger livløst på et bord. Foto: Fur-Bearer Defenders

Usynlige ofre for fellefangst

En stor andel av dyrene som går i fotsaks (og andre feller som Connibear) er dyr som er ubrukelige for pelsindustrien, slik som hunder, katter og ville fugler. Noen studier estimerer at 2 slike dyr dør for hvert dyr som brukes til pels.22 Fellefangst rammer ikke-diskriminerende, og det er tradisjon for å ikke rapportere hvor mange uønskede dyr fellene dreper.23

En studie som sammenliknet "No.2 Victor leg-hold trap" med "220 Conibear", fant 59 arter som ikke skulle ha blitt fanget i fellene, likevel var fanget i studieperioden på tre måneder.24

Import av pels fra fellefangede dyr til Norge

Det er uklart i hvilken grad fangst av pelsdyr i Norge er del av pelsproduksjon. Trolig foregår dette kun i liten skala. Men fellefanget pels fra det internasjonale pelsmarkedet importeres og selges på klær i Norge. At feller som fotsaks er ulovlig i Norge, hindrer ikke norske forhandlere i å importere pelsplagg fra land hvor slik fangst praktiseres. Norge har ingen restriksjoner på pelsimport.

Norge har ingen restriksjoner på pelsimport.

EU forbød fotsaks i 1991, og har visse restriksjoner på import av slik pels.25 Men etter press fra Canada, USA og Russland hvor denne fangsten er mye brukt, importeres fortsatt pels fra coyote, ulv, gaupe og bobcat fanget i fotsaks.26 Den såkalte "humane tripping standards" betyr i realiteten at markedet er åpent for pels fra fotsaks og andre smertefulle feller.

Fangere selv beskriver at fellene på "humane standards" ikke er mindre smertefulle enn de gamle fellene. "The factory soft catch trap is a joke out of the box. (…) I have also seen for myself, all of the damage the rubber tourniquet pads do to most coyotes. Sure the trap may not cut the paw, but if you don’t get to the animal soon the paw will die from lack of blood flow."27

Canada Goose og Parajumpers har lenge brukt og forsvart pels

Disse to motemerkene har lenge brukt og forsvart pels. Canada Goose brukte etter eget utsagn coyote fra "certified Canadian trappers", etter "humane trapping standards".28 Disse standardene inkluderer fotsakser. Parajumpers bruker også coyote fellefanget fra Canada, og nevner selv "Canadian Trap Certification Protocol" som inkluderer bruk av fotsakser.29 Både Canada Goose og Parajumpers innrømmet dermed at de har brukt pels fra fellefangst som f.eks. ikke er lov i Norge eller EU. I tillegg bruker Parajumpers mårhund som sitter i bur på finske pelsfarmer.30

Både Canada Goose og Parajumpers innrømmet at de har brukt pels fra fellefangst som ikke er lov i Norge eller EU.

Canada Goose faset ut pels i løpet av 2022,31 selv om de ikke har signert Fur Free Retailer-avtalen som Fur Free Alliance og NOAH fremmer. I 2022 lansere Parajumpers en pelsfri kolleksjon, og antydet at de ville fase ut pels.32 Men Parajumpers "Fur Policy" er fortsatt online. Og per 2024 kan man fortsatt kjøpe deres jakker med coyotepels - som altså er fanget i fotsaks.

  1. "Tabell: 03886 Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB
  2. "Tabell: 03886 Felte småvilt, etter region, statistikkvariabel, intervall (år) og småvilt". SSB
  3. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  4. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
  5. "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltle- vende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO). 2004
  6. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
  7. "Fangst og feller". Opdahl. Eget forlag. 1990
  8. Lov angaaende Jagt og Fangst. LOV-1899-05-20-2, § 22. Endret 03.03.1932
  9. "Sofus gikk i revesaksa". Dagbladet.no. 15.10.10
  10. "Havørna slepte seg rundt med fotsaks etter seg". Nordlys. 05.06.13
  11. "Disse fotsaksene var spent opp i turområde". Nettavisen.no. 01.07.14
  12. "Politiet ser alvorlig på bruk av revesaks". Østlendingen. 20.01.15
  13. Hunden Tuva ble fastklemt i ulovlig fotsaks: – Det er galskap å gjøre noe slikt". Nrk.no. 04.01.21
  14. "Ville dyr blir forgiftet, skutt og pint i hjel i brutale fotsakser – nær alle saker blir henlagt". Nrk.no. 11.07.22
  15. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  16. "Types of Traps Used in Canada". Furbearers.com, per februar 2024
  17. "Intolerable Cruelty—The Truth Behind Killing Neck Snares and Strychnine". Proulx. Alpha Wildlife Publications. Sherwood Park, AB. Canada. 2018
  18. "Field evaluation of the C120 Magnum trap for marten". Barrett et al. Wildlife Society Bulletin. 17:299–306. 1989
  19. "Effectiveness of kill-type traps versus leg-hold traps utilizing dirt-hole sets". Waller. Georgia Department of Natural Resources. Game Management Section. 270 Washington Street. Atlanta. 1981
  20. "Mechanical Evaluation and Performance Improvement of the Rotating Jaw Conibear 120 Trap". Cook et al. Journal of Testing and Evaluation. 17:190–195. 1989
  21. "Assessment and preliminary development of the rotating-jaw Conibear 120 trap to effectively kill marten (Martes americana)". Cook et al. Canadian Journal of Zoology. 67:1074–1079. 1989
  22. "Traps, Trapping and Furbearer Management: A Review". The Wildlife Society. 1990
  23. "The killing agency: Wildlife Servicesbrutal methods leaves a trail of animal deaths". The Sacramento Bee. 08.10.14
  24. "An evaluation of the no. 2 Victor and 220 Conibear Traps in Coastal Louisiana". Linscombe. Proc. Ann. Conf. Southeastern Association of Fish and Wildlife Agencies. 30:560-568. 1976
  25. COUNCIL REGULATION (EEC) NO 3254/91. Official Journal of the European Communities. 04.11.91
  26. "Humane tripping standards". Environment.ec.europa.eu. 2012
  27. Kommentarer fra forumet "Wolfernation", per 2015
  28. "FAQ". Canadagoose.com, per 2015
  29. "Fur Policy". parajumpers.it, per 2024
  30. "Fur Policy". Parajumpers.it, per 2024
  31. "We’re going fur-free". Canada Goose. 29.06.21
  32. "Parajumpers - right hair, right now". Wonderland Magazine. 15.11.22

Pelsdyr

Fakta