Industrien

Oppdatert 25.05.2023

Pelsindustrien er global. Dyr som ble drept på en gård på Jæren, ble solgt på auksjon i Danmark, kjøpt av en skinnhandler i Hong Kong, solgt som behandlede pelsstykker til en designer i Italia - før de endte opp som pelsdusker på et par støvler i en butikk i Oslo. Men industrien er i nedgang i tråd med at stadig flere motehus slutter med pels og stadig flere land forbyr oppdrett. I 2019 ble Norge ett av dem.

Norge var en gang blant de største peslprodusentene i verden, og en aktiv pådriver for at pelsnæringen skulle ekspandere til Asia. Kun rester av næringen, med noen få hundre farmer, var igjen i Norge da regjeringen vedtok å starte avvikling i 2018. Etter at lov om forbud ble vedtatt i 2019, stupte antallet pelsfarmer - og per 2021 var kun ni farmer igjen.

Pelsindustrien i Norge

De første kampanjene mot pels fra NOAH ble igangsatt tidlig på 1990-tallet. Siden det har norsk pelsindustri vært i nedgang. Den norske totalproduksjonen var på sin topp på tidlig 1970-tallet, mens flest reveskinn ble produsert sent på 1980-tallet. Men snart begynte nedgangen å slå til for alvor.

Antall farmer sank kontinuerlig, og antall personer som arbeidet med pelsdyroppdrett ble færre. Antall drepte dyr stagnert utover 200-tallet, men sammenligner man med antall dyr som ble tatt livet av på 1970- tallet, var det bare rester igjen av pelsnæringen.

"I 2015 var det ca. 277 pelsfarmer i Norge."

Tiårsperioden 1997-2008 sank antall farmer med mer enn 50% til 500 før de første forskriftene trådte i kraft.¹ Per 2015, da regjeringens "Pelsdyrutvalg" la frem sin rapport, var antall farmer 277 - d.v.s. godt på vei til en ny halvering.² Noen få år etter kom lov om forbud mot pelsdyroppdrett (2019), og selv om overgangstiden var helt til 2025, stupte antall farmer raskt. I 2021  var kun ni farmer igjen.

For antall dyr på norske farmer så tallene slik ut: I produksjonsåret 1969 ble det svimlende antall 3 039 500 minker holdt for pelsens skyld, sammen med 200 900 rever.³ Så sank minkproduksjonen, mens reveproduksjonen økte - og i 1989 ble 740 300 rever og 660 200 minker holdt for pelsens skyld.⁴ Ti år med norsk pelsmotstand bringer oss til 1999, da 460 000 rever og 350 000 minker satt i fangenskap på norske farmer, hvilket betyr at den totale produksjonen nesten var halvert.⁵ Utover 2000-tallet ses en stagnasjon i nedgangen - det som produseres av pels nå eksporteres. Ca 800-900 000 dyr døde årlig på norske farmer. Fra 2005 ser man at minkproduksjonen faktisk begynte å øke, mens antall rever sank fra 2006⁶ Per 2015 var det 48 432 revetisper og 172 737 minktisper på norske farmer, mens antallet dyr drept i årlig var ca. 600 000 minker og 150 000 rever.⁷ Næringen ble mer industrialisert, og økningen i besetningsstørrelse de siste ti årene var "nesten tredoblet for mink og nesten doblet for rev" i følge Pelsdyrutvalgets rapport.⁸

"Allerede på 1990-tallet ble 90 % av alle reveskinn brukt til pelsdetaljer."

Den norske motebransjen har i store trekk tatt avstand fra pels, og allerede på 1990-tallet måtte pelsen "lures" på kjøperen. Pels ble maskert i produktet - farget, barbert og manipulert slik at det knapt var mulig å se forskjell på ekte og kunstig pels.⁹ Hele 90 % av alle reveskinn ble allerede da brukt til pelsdetaljer,¹⁰ og størstedelen av pelsprodukter er fortsatt pelsdetaljer.¹¹ Imidlertid lukkes også dette markedet for pelsen ettersom stadig flere klesbutikker offentlig tar avstand fra bruk av ekte pels.

Samfunnsøkonomi og pels

Markedsverdien for norsk pels som ble produsert i "toppåret" 2013 var 230 millioner NOK.¹² Kjøpekraften i Russland og Kina styrte inntektene til norsk pelsproduksjon. Inntektene per bruk ble beregnet til ca 150 000 i 2000.¹³ En NILF-rapport fra 2000 slo fast at lønnsomheten i næringen har vært svak, og bidratt til at sysselsettingen har vært lav. Det var kun snakk om 661 årsverk i næringen i 2000.¹⁴ NILF beregnet sysselsettingen i 2008 til 200 årsverk.¹⁵ Men Pelsdyrutalget beregnet ut i fra samme tall 350 årsverk, som hver tjener 660 000 kroner i året per 2015.¹⁶

Per 2015 ble det gitt 35 millioner kroner i støtteordninger, dvs 100 000 per person. 900 000 kroner årlig ble over et par år frem til 2015, tildelt Peldyravlslaget for å finansiere avlsarbeid for mer "tillitsfulle" dyr, og dette ble brukt på bl.a. lønn, kurs og reiser til avlsmedarbeidere, finansiering av inseminasjonstjenester, kjøp av sertifisering og skinnutstillinger.¹⁷ Investeringsstøtte på 1,3 millioner kroner fra Innovasjon Norge har gått til nye anlegg eller ombygging.¹⁸ Fra 2016 varslet regjeringen at statsstøtten skulle reduseres.¹⁹

Med kun et par hundre i arbeid kunne ikke pelsnæringen sies å være samfunnsøkonomisk viktig. De fleste oppdrettsanlegg lå i sentrale fylker med muligheter og mangfold i landbruksøyemed - som Rogaland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark og Oppland. Selv om industrialisering av næringen mot større bruk pågikk, var fortsatt mange farmer deltidsarbeidsplasser hvor eierne hadde mulighet for annet arbeid.²⁰ NILF rapporterte at 96 % av oppdretterne som sluttet med pelsdyr i løpet av årene 2004-2012, fortsatt bor på samme sted som da de hadde pelsdyr, og de fleste har lønns- eller næringsinntekt.²¹

"Pelsdyrhold sto for 1% av landbruksinntektene, mens blomsterproduksjon står for 6 %."

Pelsnæringens andel av landbrukssektorens markedsinntekter var bare én prosent i 2012. Til sammenlikning utgjorde produksjonen av blomster seks prosent.²² Selv om 99% av norsk pels ble eksportert,²³ utgjorde eksporten bare 1,2 % av den samlede norske eksporten av produkter fra primærnæringen, som igjen tilsammen utgjorde 3,4 % av Norges samlede eksport per 2012.²⁴

Etter pelsdyrutøvalgets rapport, tok det ikke mange år før lov om forbud mot pelsdyroppdrett ble innført. Dette ville spare Mattilsynet for store ressurser som kontinuerlig ble brukt på pelsdyroppdrett.

Norges rolle i internasjonal pelsindustri

Både direkte og indirekte har Norge hatt en rolle i å opprettholde den globale pelsindustrien. Norge var i 1939 verdens største produsent av reveskinn, og var lenge blant de tre største produsentene av rever. Norge hadde også en betydelig finger med i spillet når det gjaldt å spre pelsfarming til nye deler av verden, og i å promotere pels overfor markeder i land som Kina.

I Kina og ellers i verden blir norsk og nordisk pels gjerne markedsført som mer "etisk" enn annen pels. Men påstandene fra nordiske pelsorganisasjoner som Saga Furs, om høy etisk standard på nordiske pelsfarmer, står i sterk kontrast til virkeligheten. Dette er hovedpoenget i rapporten "Nordic fur trade - marketed as responsible business», som spesielt gir et innblikk i norsk og finsk pelsindustri. Rapporten er skrevet av NOAH sammen med den finske organisasjonen Animalia, og ble lansert i EU-parlamentet i Brüssel 15.10.2015. Den informerer internasjonale forbrukere, motebransje og politikere om de virkelige forholdene på nordiske pelsfarmer. 

Verdensproduksjonen av rev i 2013 var i følge Pelsdyrutvalget 7,3 millioner skinn, hvorav Kina sto for ca. 69 % av produksjonen, Finland for ca. 25 % og Norge for ca. 3 %. For mink var verdensproduksjonen anslått å være 72,6 millioner skinn, hvorav Kina sto for ca. 34 %, Norden totalt for ca. 27 % (Danmark var den nest største produsenten i verden) og Norge for ca. 1 %.²⁵ Nederland var tredje største minkprodusent før regjeringens beslutningen om å avvikle all pelsfarming.²⁶

"Norge eksporterte 99 % av pelsen som produseres i landet. De to landene som importerte mest norsk pels er Kina og Russland."

De to landene som importerte mest norsk pels var Kina og Russland.²⁷ Utover 1990-tallet sank pelsens popularitet i Europa og USA, men markedene i Russland og Kina vokste og holdt liv i den internasjonale pelshandelen.²⁸

Forholdet mellom Kina og Norge

Forholdet mellom pelsproduksjonen i Skandinavia og Kina er verdt et ekstra blikk. En påstand som gjerne kommer fra skandinavisk pelsindustri er at pelsdyroppdrett må fortsette i disse landene, fordi forbud her ville bety "økt produksjon i Kina" hvor "dyrevelferden ikke står like sterkt".²⁹ Men påstanden mangler både logisk fundament, og er uredelig, fordi den er en selvmotsigelse av strategien til Skandinavisk pelsindustri siden 1980-tallet: Den skandinaviske pelsindustrien, representert ved SAGA Furs, tok i 2001 selv æren for at den kinesiske forbruker fattet interesse for pels: "Skal Kina fortsatt innta en ledende posisjon som forbruker av pels, vil det være tvingende nødvendig å fortsette påvirkningen av dette viktige markedet (...) for 16 år siden (åpnet) Saga sammen med auksjonsselskapene det kinesiske markedet for pels (...)".³⁰

På 1980- og 90-tallet begynte Kina også å bli interessert i selve pelsdyroppdretten, og igjen var den skandinaviske industrien på pletten: Skandinavisk pelsindustri ønsket å være delaktige i investeringene som ble bygget opp i Kina, og skandinaviske avlsdyr ble eksportert levende for å danne grunnlaget for den kinesiske oppdretten. I 1998 ble 2 millioner dyr fra Finnland eksportert til Kina, deriblant 3000 avlsdyr. Finsk media dekket begivenheten, og en representant for kinesisk pelsfarming uttalte: "I do not think that China needs any legislation concerning fur animals (...) in China we trust the Finnish ability and know how of how to farm foxes (...)".³¹ Også norsk oppdrettsindustri har hele tiden jobbet hardt for å ha et nært forhold mellom næringen i Kina og Norge, reflektert av reportasjer i Pelsdyralslagets medlemsmagasiner. Det er med andre ord de skandinaviske standardene for bur og behandling av dyrene som er eksportert til Kina - og som man vet ser denne verken pen ut når den dokumenteres i Kina eller i Skandinavia.

Slik pelsindustrien internasjonalt er vevd sammen, vil det bli mindre marked og mindre grobunn for produksjon av pels desto flere land som forbyr oppdrett og skaper et upopulært klima for varen. Og motsatt; desto mer populært pels er i vestlige land, desto mer populært er det grunn til å tro at det vil være også i de voksende økonomiene. For som Pelsinform sier på sine sider: "Det er noenlunde de samme tendensene (...) i Kina som utløser kjøp av pels. Det er et behov for å uttrykke status og rikdom."³²

Koronapandemien 2020 - den globale pelsnæringens fall?

De første tilfellene av smittede minker på pelsfarmer dukket opp i Nederland. Smitten spredte seg raskt til ca. 60 farmer. Nederland besluttet å legge ned alle sine pelsfarmer innen 2020.^[2] Nederland hadde – slik som Norge – allerede et avviklingsvedtak grunnet dyrevernhensyn, men fremskyndet avviklingen. Så begynte smitte å dukke opp på pelsfarmer i flere land. I Spania har 100 000 minker blitt avlivet, og ansatte på flere farmer har testet positivt for korona.^[3] Over 12 000 dyr har dødd på amerikanske farmer som følge av koronavirus.^[4] Mink i Sverige ble også smittet, men svenske myndigheter viste til at de «bare» hadde 40 farmer, og at det ikke var nødvendig å avvikle.^[5]Imidlertid vet ingen hvordan smitten spres mellom farmer i Sverige, og med 13 farmer infisert per 14. november,^[6] skaper situasjonen splid i regjeringen.^[7]

Dansk pelsnæring ser på dette som slutten på oppdretten, og det store auksjonshuset Kopenhagen Fur har besluttet å foreta en kontrollert avvikling av hele sin virksomhet i løpet av 2-3 år.^[9] I løpet av noen korte uker var verdens største minkprodusent slått til marken…

Danske og kinesiske forskere skrev i Science: «Bruken av mink i pelsindustrien hindrer vår respons mot pandemien, skader dyr og setter FNs bærekraftsmål i fare. Det haster med å overvåke, begrense og hvis mulig forby minkproduksjon.»^[10] En ny risikoanalyse fra European Centre for Disease Prevention and Control stadfester at det er en reell fare når koronavirus sirkulerer i minkpopulasjoner som lever under industrielle forhold på pelsfarmer: «For å minske risikoen for folkehelsen, bør nasjonale myndigheter implementere tiltak mot minkfarmer, minkfarmere og samfunn i kontakt med minkfarmer.»^[11] OIE, Verdens dyrehelseorganisasjon anbefaler «aktiv overvåking» av både mink og minkfarmere, siden tidlige symptomer hos mink er vanskelige å oppdage. Videre kom OIE med følgende anbefaling 12. november: «Risikoen for at mottakelige dyr som mink, skal bli et reservoar for SARS-CoV-2 skaper verdensomspennende bekymring, da det kan utgjøre en kontinuerlig folkehelserisiko og lede til flere smittehendelser til mennesker».^[12] De anbefaler «aktiv overvåking»av både mink og minkfarmere, siden tidlige symptomer hos mink er vanskelige å oppdage.

Mike Moser arbeidet 6 år som leder for British Fur Trade Association, men arbeider nå mot pels. Han uttalte om koronavirusets virkning på pelsbransjen: «Jeg kan ikke understreke dette nok; dette er spikeren i kista for pelsindustrien.»³³

1. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety", VKM, 2008; ”Analyse av den Norske Landbruksstøtten”, Godli et al., Norsk Institutt for Landbruksøkonomi (NILF), 1998
2. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
3. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 "Pelsdyr og tamrein"
4. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 "Pelsdyr og tamrein"
5. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 "Pelsdyr og tamrein"
6. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 "Pelsdyr og tamrein"
7. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
8. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
9. "Pelshåndbok", Norges Pelsdyralslag, 1988
10. "The Fur Inquiery", WSPA, 1996
11. Morten Sauer, leder i Pelsinform, i "På pelsen", Universitas, 2008-10-29
12. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
13. "Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning", Hovland et al., NILF, 2000 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
14. "Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning", Hovland et al., NILF, 2000 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
15. Hovland, I., 2008. Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner. – Notat 2008-18, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
16. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
17. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
18. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
19. http://www.nationen.no/naering/kutt-i-statten-til-pelsdyrproduksjon-godtatt-av-bondelaget/
20. Hovland, I., 2008. Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner. – Notat 2008-18, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
21. Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
22. OsloEconomics, 2012. Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag.
23. "Fakta om pelsdyrhold i Norge", hefte fra Norges Pelsdyralslag, 2001
24. OsloEconomics, 2012. Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag.
25. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
26. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
27. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
28. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008; http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/4603032.stm
29. norpels.no, 2015
30. Norges Pelsdyrblad nr. 7/8, Juli/August 2001
31. "Fashion Victims - an inquiery into the welfare of animals on fur farms", Carol McKenna, WSPA,1998
32. "Pels for menn", pelsinform.no, 17.10.2003
33. "Ex-boss of British Fur Trade pleads 'ban it' after cruelty reduced him to tears", Mirror, 08.09.2020