Pelsindustrien

Oppdatert 17.04.2024

Pelsindustrien er global. Men industrien er i nedgang i tråd med at stadig flere land forbyr oppdrett. I 2019 ble også pelsindustrien i Norge forbudt. 

Norge var en gang blant de største pelsprodusentene i verden, særlig for rev. Landet var også en aktiv pådriver for at pelsnæringen skulle ekspandere til Asia. Kun noen få hundre farmer var igjen i Norge da regjeringen vedtok å starte avvikling i 2018. Etter at lov om forbud ble vedtatt i 2019, stupte antallet pelsfarmer - og per 2023 var ingen igjen.

Men Norge importerer fortsatt pels. Og Oljefondet investerer i aktører som driver pelshandel. Vi har alle et ansvar for å stoppe den internasjonale pelsindustrien, hvor millioner av dyr fortsatt lider i bur.

Verdens pelsindustri i tall

I 2018, da Norge bestemte seg for å avvikle pelsindustrien, ble ca. 100 millioner minker og rever drept på verdens pelsfarmer. Herunder 50 millioner i Kina, 38 millioner i Europa, og resten i USA og Russland.1 I 2020 hadde dette tallet sunket til ca 46 millioner verden over – 19 millioner i Europa og 21 millioner i Kina og 6 millioner i USA og Russland.2

Det er betydelig at verdens totale produksjon av tradisjonelle pelsdyr har blitt redusert med 75% på fem år.

De seneste tallene for verdens pelsbransje er fra 2022. De viser at ca. 26 millioner minker og rever ble drept for pels. Europa var dette året ansvarlig for 7,5 millioner minker og under 1 millioner rever, Kina tok livet av 5,8 millioner minker og 8 millioner rever.3 USA var nede i 1,3 millioner minker drept.4 Et notat fra US International Trade Commission i 2023 melder at man forventer seg fortsatt «redusert global minkproduksjon».5

Det er betydelig at verdens totale produksjon av tradisjonelle pelsdyr har blitt redusert med 75% på fem år. Reduksjonen betyr at ca. 75 millioner minker og rever er spart for et liv i lidelse. Det er imidlertid fortsatt noe uklarhet om antall dyr av andre arter i Kina. Det er estimert at 8 millioner mårhunder drepes i Kina. Kina er også ansvarlig for at 60 millioner kaniner dør. 10% dør kun for pels og en vesentlig del for både pels og kjøtt.6

Pandemiens betydning for pelsbransjen

I 2020 kom koronapandemien. Det skulle vise seg at smitten kunne mutere blant pelsdyr som levde tett i tett under dårlige forhold på pelsfarmer. Siden koronapandemien har forskere hatt stadig større fokus på at pelsfarmer utgjør en pandemifare.

De første tilfellene av smittede minker på pelsfarmer dukket opp i Nederland i 2020. Nederland hadde  allerede et avviklingsvedtak. Men nå fremskyndet de avviklingen. I Spania ble 100 000 minker blitt avlivet, og ansatte på flere farmer har testet positivt for korona.7 Over 12 000 dyr har dødd på amerikanske farmer som følge av koronavirus.8  Mink i Sverige ble også smittet. Danmark gikk fra å være verdens største minkproduksent til å slakte ned hele sin minkpopulasjon.

«Jeg kan ikke understreke dette nok. Dette er spikeren i kista for pelsindustrien.»

- Mike Moser, tidligere leder i pelsbransjen

Tidligere leder for British Fur Trade Association, Mike Moser, arbeider nå mot pels. Han uttalte om koronavirusets virkning på pelsbransjen: «Jeg kan ikke understreke dette nok. Dette er spikeren i kista for pelsindustrien.»9 Dessverre skulle det ikke være fullt så enkelt. Men pandemien bidro til en ytterligere reduksjon av en bransje som allerede var i fritt fall.

Pelshandel og Norge

Det er første fortsatt lov å importere og selge pels i Norge. Dette fører til at vi bidrar til pelsproduksjon i andre land. Noen kan innvende at siden pels er såpass upopulært, har importen lite å si. Hvilket volum det faktisk er snakk om er for øvrig ikke lett å fastslå. NOAH har prøvd å finne frem til de faktiske forholdene både hos Statistisk Sentralbyrå (SSB), Tollvesenet og Mattilsynet. Ifølge SSB ble det i 2023 importert for 51 millioner kroner rå «huder, skinn og pels», og 446 millioner kroner i «lærvarer og beredte pelsskinn» – men hvorvidt det er et eneste pelsskinn som gjemmer seg i denne statistikken kan man ikke lenger si noe om.10

Pels på klær, som trolig er det største problemet, blir ikke registrert.

Går man dypere inn i tallene, ser man at over 100 000 pelsskinn av en eller annen karakter fortsatt ble importert i 2022. Det kan late til at det fremst gjelder kanin og ville dyr, da de største antallene ikke gjelder mink og rev. Men pels på klær, som trolig er det største problemet, blir ikke registrert. Faktum er at ingen virker å ha god oversikt over pelsimport. Dette er i seg selv et argument for importforbud.

Norges rolle i internasjonal pelsindustri

Både direkte og indirekte har Norge hatt en rolle i å opprettholde den globale pelsindustrien. Norge var i 1939 verdens største produsent av reveskinn, og var lenge blant de tre største produsentene av rever. Norge hadde også en betydelig finger med i spillet når det gjaldt å spre pelsfarming til nye deler av verden, og i å promotere pels overfor markeder i land som Kina.

Rapportforsiden som viser en hvit rev
NOAH og Animalias internasjonale rapport "Nordic fur trade - marketed as responsible business" gir et innblikk i den nordiske pelsindustrien.

I Kina og ellers i verden ble norsk og nordisk pels gjerne markedsført som mer "etisk" enn annen pels. Norsk pelsnæringen var organisert i og bidro med økonomiske midler til "Saga Furs". "Saga Furs" promoterte nordisk pels som "etisk" til det asiatiske markedet, såvel som eksklusive motehusene i Europa.

I 2015 utga NOAH og våre finske kollegaer i Animalia, rapporten  «Nordic fur trade - marketed as responsible business» om "Saga Furs" (PDF på engelsk). Rapporten ble lansert i EU-parlamentet i Brüssel 15.10.2015. Den informerer internasjonale forbrukere, motebransje og politikere om de virkelige forholdene på nordiske pelsfarmer. 

Norge eksporterte 99 % av pelsen. De to landene som importerte mest norsk pels er Kina og Russland.

Skandinavia og Kina var de to "metropolene" som drev frem global pelsindustri. Og Skandinavia hadde aktivt arbeidet for å sette Kina i en slik posisjon. I 2013, som ble karakterisert som et "toppår" for pelsbransjen, sto Kina for ca. 69 % av produksjonen av rev. Finland sto for ca. 25 % og Norge for ca. 3 %. For mink sto Kina for ca. 34 %, og Norden totalt for ca. 27 %.11

Norge eksporterte 99 % av pelsen. De to landene som importerte mest norsk pels var Kina og Russland.12

Forholdet mellom Kina og Norge

Forholdet mellom pelsproduksjonen i Skandinavia og Kina er verdt et ekstra blikk. Før forbudet i Norge, hørte man gjerne bransjen hevde at Norge måtte fortsette produksjon for ellers ville man få "økt produksjon i Kina" hvor "dyrevelferden ikke står like sterkt".13 Men påstanden mangler både logisk fundament, og er uredelig. Den er en selvmotsigelse av strategien til Skandinavisk pelsindustri siden 1980-tallet.

Den skandinaviske pelsindustrien, representert ved "Saga Furs", tok i 2001 selv æren for at den kinesiske forbruker fattet interesse for pels. "Skal Kina fortsatt innta en ledende posisjon som forbruker av pels, vil det være tvingende nødvendig å fortsette påvirkningen av dette viktige markedet (...) for 16 år siden (åpnet) Saga sammen med auksjonsselskapene det kinesiske markedet for pels (...)".14

Den skandinaviske pelsindustrien, representert ved "Saga Furs", tok i 2001 selv æren for at den kinesiske forbruker fattet interesse for pels.

På 1980- og 90-tallet begynte Kina også å bli interessert i selve pelsdyroppdretten, og igjen var den skandinaviske industrien på pletten. Skandinavisk pelsindustri ønsket å være delaktige i investeringene som ble bygget opp i Kina. Skandinaviske avlsdyr ble eksportert levende for å danne grunnlaget for den kinesiske oppdretten. I 1998 ble 2 millioner dyr fra Finnland eksportert til Kina, deriblant 3000 avlsdyr. Finsk media dekket begivenheten. En representant for kinesisk pelsfarming uttalte: "I do not think that China needs any legislation concerning fur animals. In China we trust the Finnish ability and know how of how to farm foxes".15

Også norsk oppdrettsindustri har hele tiden jobbet hardt for å ha et nært forhold mellom næringen i Kina og Norge, reflektert av reportasjer i Pelsdyralslagets medlemsmagasiner. Det var de skandinaviske standardene for bur og behandling av dyrene som ble eksportert til Kina.

Oljefondet og pels

Norge er dessverre fortsatt delaktig i å investere i internasjonal pelsindustrien - til tross for forbud i eget land. Norges «Oljefond» (Statens Pensjonsfond Utland) er en av verdens største fond. Fondet eier andeler i mer enn 9000 selskaper, og investerer Norges rikdom «i de fleste markeder, land og valutaer for å ta del i global vekst og verdiskaping, og sikre god risikospredning». Fondets verdi er over 15 700 milliarder, og en del av disse milliardene går dessverre til dyremishandling av ymse slag.16

Oljefondet investerte per 2024 over 41 milliarder i NVMH og over 10 milliarder i Hermes.

Oljefondet har også eierskap i selskaper som selger pels. På oljefondets egen liste over selskaper de investerer i, står de to franske moteselskapene LVMH (Louis Vuitton og Christian Dior) og Hermes International, som er spesielt kjent for skinnprodukter. LVMH uttalte nylig at de vil fortsette å selge pels fordi det er «bedre at de gjør det på en ansvarlig måte, enn at andre gjør det uansvarlig». Videre hevdet de at de har «høyeste etiske standard for anskaffelse av pels » og at «pelsnæringen skaper jobber».17

Oljefondet investerte per 2024 over 41 milliarder i NVMH og over 10 milliarder i Hermes.18 Dette gjør oljefondet til den 6. største av 964 aksjeeiere i LVMH, og den 7. største av 623 aksjeeiere i Hermes. Oljefondets Etiske Råd opplyser til NOAH at så lenge Norge importerer pels, vil Oljefondet kunne investere i pelshandel.19NOAH har hatt møte med fondets Etiske Råd, og arbeider for å få dem til å stoppe investeringer i dyreplageri.

Ulønnsom norsk pelsnæring

En NILF-rapport fra 2000 slo fast at lønnsomheten i norsk pelsnæring lenge var svak. Sysselsettingen var lav. Det var kun snakk om 661 årsverk i næringen i 2000.20 NILF beregnet sysselsettingen i 2008 til 200 årsverk.21 Men Pelsdyrutalget beregnet ut i fra samme tall 350 årsverk, som hver tjente 660 000 kroner i året per 2015.22 NILF rapporterte at 96 % av oppdretterne som sluttet med pelsdyr i løpet av årene 2004-2012, fortsatt bor på samme sted som da de hadde pelsdyr, og de fleste har lønns- eller næringsinntekt.23

Pelsdyrhold sto for 1% av landbruksinntektene, mens blomsterproduksjon sto for 6 %.

Markedsverdien for norsk pels som ble produsert i "toppåret" 2013 var 230 millioner NOK.24 Men pelsnæringens andel av landbrukssektorens markedsinntekter var bare én prosent i 2012. Til sammenlikning utgjorde produksjonen av blomster seks prosent.25  99% av norsk pels ble eksportert.26 Men eksporten utgjorde bare 1,2 % av den samlede norske eksporten av produkter fra primærnæringen, som igjen tilsammen utgjorde 3,4 % av Norges samlede eksport per 2012.27

Allerede på 1990-tallet ble 90 % av alle reveskinn brukt til pelsdetaljer.

Den norske motebransjen har lenge tatt avstand fra pels. Pelsbransjen maskerte produktet - farget, barberte og manipulerte slik at det knapt var mulig å oppdage pelsen.28 Allerede på 1990-tallet ble 90 % av alle reveskinn brukt til pelsdetaljer. Pelsdetaljer var hovedproduktet utover hele 2000-tallet.29

Pelsnæringen kostet staten penger

Næringen kostet dessuten samfunnet penger gjennom subsidier. I årevis hadde næringen mottatt ca. 40-50 millioner over statsbudsjettet.30 Per 2015 ble det gitt 35 millioner kroner i støtteordninger, dvs 100 000 per person. 900 000 kroner årlig ble over et par år frem til 2015, tildelt Peldyravlslaget for å finansiere avlsarbeid for mer "tillitsfulle" dyr.31 Investeringsstøtte på 1,3 millioner kroner fra Innovasjon Norge har gått til nye anlegg eller ombygging.32 I 2015 kuttet regjeringen en stor del av subsidiene til pelsdyroppdrett.33

I årevis hadde næringen mottatt ca. 40-50 millioner over statsbudsjettet.

Mattilsynet påpekte at pelsdyrnæringen krevde mye ressurser, og var "den næringen vi fører tettest tilsyn med".34 Ved avvikling ble samfunnet spart for store årlige kostnader i tilsynsressurser og subsidier. På grunn av politisk spill etter avvikling, ble imidlertid kompensasjonssummen høy. Per 2023 hadde 237 pelsfarmere fått tilsammen 1,3 milliarder NOK.35

Pelsindustriens fall i Norge

De første kampanjene mot pels fra NOAH ble igangsatt tidlig på 1990-tallet. Siden det har norsk pelsindustri vært i nedgang. Den norske totalproduksjonen var på sin topp på tidlig 1970-tallet, mens flest reveskinn ble produsert sent på 1980-tallet.

I 2015 var det ca. 277 pelsfarmer i Norge.

Tiårsperioden 1997-2008 sank antall farmer med mer enn 50% til 500.36 Per 2015, da regjeringens "Pelsdyrutvalg" la frem sin rapport, var antall farmer 277 - d.v.s. godt på vei til en ny halvering.37 Noen få år etter kom lov om forbud mot pelsdyroppdrett (2019), og selv om overgangstiden var helt til 2025, stupte antall farmer raskt. I 2023 var ingen farmer igjen.

Graf som viser sterk nedgang i antall pelsfarmer i Norge fra 1991 til 2014
Figur: NOAH - basert på tall fra Pelsdyrutvalget, Rådet for dyreetikk, NILF.

For antall dyr på norske farmer så tallene slik ut: I produksjonsåret 1969 ble det svimlende antall 3 039 500 minker holdt for pelsens skyld, sammen med 200 900 rever. Så sank minkproduksjonen. Men reveproduksjonen økte - og i 1989 ble 740 300 rever og 660 200 minker holdt for pelsens skyld.

I produksjonsåret 1969 ble det svimlende antall 3 039 500 minker holdt for pelsens skyld.

Ti år med norsk pelsmotstand bringer oss til 1999, da 460 000 rever og 350 000 minker satt i fangenskap på norske farmer. Det betyr at den totale produksjonen nesten var halvert. Utover 2000-tallet ses en stagnasjon i nedgangen. Ca 800-900 000 dyr døde årlig på norske farmer. Fra 2005 ser man at minkproduksjonen begynte å øke, mens antall rever sank fra 2006.38

Per 2015 var det 48 432 revetisper og 172 737 minktisper på norske farmer. Antallet dyr drept i årlig var ca. 600 000 minker og 150 000 rever.39 Det var dette antallet som ble utgangspunkt for utregninger av kompensasjon, da første vedtak om forbud kom i 2018.

  1. "The fur trade". Humane Society International. 2023
  2. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  3. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  4. "Wisconsin Remains On Mink". Mid-West Farm Report. 16.07.23
  5. "Fur Real: Did the COVID-19 Pandemic Signal the End of the Mink Farm?". U.S. International Trade Commission. July 2023
  6. Fur Free Alliance. Statistikk samlet av medlemsorganisasjonene. 2024
  7. "Wisconsin Remains On Mink". Mid-West Farm Report. 16.07.23
  8. "Fur Real: Did the COVID-19 Pandemic Signal the End of the Mink Farm?". U.S. International Trade Commission. July 2023
  9. "Ex-boss of British Fur Trade pleads 'ban it' after cruelty reduced him to tears". Mirror. 08.09.20
  10. “Utenrikshandel med varer”. SSB. 15.11.23
  11. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  12. "Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production". Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2008
  13. Norpels.no, per 2015
  14. Norges Pelsdyrblad nr. 7/8, Juli/August 2001
  15. "Fashion Victims - an inquiery into the welfare of animals on fur farms". McKenna. WSPA 1998
  16. Norges Bank Investment Management. November 2023
  17. “Luxury powerhouse LVMH doesn't plan to stop selling fur anytime soon. Its owner's son explains why”. Business Insider. 21.05.22
  18. Government Pension Fund Global Holdings Of Equities. 31.12.22
  19. Personlig meddelelse fra Oljefondets Etiske Råd til NOAH, i møte 2023
  20. "Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning". Hovland et al. NILF. Oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge. 2000
  21. "Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner". Hovland. Notat 2008-18. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. 2008
  22. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  23. "Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform". Hovland & Bøe. Notat 2012-21. Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning
  24. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  25. "Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag". OsloEconomics. 2012
  26. "Fakta om pelsdyrhold i Norge". Hefte fra Norges Pelsdyralslag. 2001
  27. "Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag". OsloEconomics. 2012
  28. "Pelshåndbok". Norges Pelsdyralslag. 1988
  29. "På pelsen". Sauer, leder i Pelsinform. Universitas. 29.10.08
  30. "Høyre-forslag om å ta støtte fra pelsfarmere". Dagbladet.no. 03.05.11
  31. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  32. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  33. "Kutt i støtten til pelsdyrproduksjon godtatt av bondelaget". Nationen. 15.05.15
  34. "Fakta om pelsdyrtilsyn". Mattilsynet.no. 09.12.14
  35. "1,3 milliarder utbetalt til norske pelsdyrbønder". Nrk.no. 18.11.23
  36. ”Analyse av den Norske Landbruksstøtten”. Godli et al. Norsk Institutt for Landbruksøkonomi (NILF). 1998
  37. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15
  38. SSB. Tabell 349: Pelsdyr og tamrein. Årbok 2008
  39. "Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?" NOU 2014:15