Faginstanser

Oppdatert 12.04.2024

Vitenskapelige studier fra faginstanser verden over viser at pelsdyr i bur har alvorlige velferdsproblemer. Flere norske faginstanser har tatt klart avstand fra pelsdyroppdrett. Dette var svært viktig for å få på plass forbud i Norge.

Nedenfor er uttalelser fra norske og internasjonale institusjoner innen veterinærmedisin, etologi og dyrevelferdsforskning. De peker på problemer for pelsdyr i oppdrett, og viser tydelig hvorfor denne næringen bør forbys globalt.

Den Norske Veterinærforening

Den Norske Veterinærforening har uttrykt skepsis til pelsdyroppdrett siden 2001.2009

I 2009 uttalte Veterinærforeningen følgende i sitt tidsskrift: "Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. (...) DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge."1

"Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på."

Veterinærforeningens høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: "Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24. (...) Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på, og at enkelte veterinærer av den grunn har ønsket å reservere seg mot å føre slike tilsyn. (...) Veterinærforeningen er fortsatt tydelige på at dagens pelsdyrhold ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige adferdsbehov (...). Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon."

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet tok først standpunkt mot pelsdyroppdrett i 2013 i en kronikk i Aftenposten: "Veterinærinstituttet mener at de krav regelverket vårt stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, selv om forskriftskravene følges. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at vårt pelsdyrhold bør avvikles."2

"Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd."

Veterinærinstituttets høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker: "Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, og at det er høyst usikkert om forskning som Pelsdyrutvalget foreslår iverksatt vil resultere i bedre dyrevelferd på farmene. Rapporten har ikke gitt grunnlag for å endre denne konklusjonen. (...) Veterinærinstituttet støtter dermed utvalgets mindretall i at vårt pelsdyrhold bør avvikles."

Rådet for dyreetikk

Rådet for dyreetikk vurderte pelsdyroppdrett i 1994, etter innspill fra NOAH. De uttalte: “Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd (...). Stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles."3

"Rådet mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå."

Rådet for dyreetikks høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker: "Mangel på bevegelsesfrihet og mulighet til å utføre atferd i små, stimulufattige nettingbur fører til at dyra utsettes for unødig lidelse slik Rådet ser det. (Vi) mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå (...). Rådet for dyreetikk ønsker derfor en styrt avvikling av alt pelsdyrhold i Norge."

Mattilsynet

Mattilsynet påpekte i sitt høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport, flere grunnleggende problemer ved hold av rev og mink i bur. De er kritiske til at eget regelverk sikrer dyrevelferden for pelsdyr. "Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende. (...) Med bakgrunn i våre erfaringer fra regelverksutvikling og tilsyn er vi imidlertid usikre på om tiltakene (fra Pelsdyrutvalget) kan gjennomføres på en måte som vesentlig forbedrer dyrevelferden samtidig som næringen sikres økonomisk bærekraft."

"Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende."

Mattilsynet uttalte seg enda tydeligere om burholdet i 2016: "Minkburene er for små for å gi dyrene et interessant miljø og utvikle naturlig adferd." 4

EUs vitenskapskomite (EFSA)

EUs Vitenskapskomite uttalte seg om pelsdyroppdrett så tidlig som 2001.5 "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes. (...)With respect to the welfare of mink, the report concludes that there is an average kit mortality of about 20%, and a yearly adult mortality of 2-5%. (...) Gastric ulcers, kidney abnormalities and tooth decay can sometimes be common."

"The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes. (...)With respect to the welfare of mink, the report concludes that there is an average kit mortality of about 20%, and a yearly adult mortality of 2-5%. (...) Gastric ulcers, kidney abnormalities and tooth decay can sometimes be common."
"Stereotypies, largely locomotor in nature, are widespread on mink farms. In the largest study conducted, the number of affected animals varied between 31 and 85% of the females on different farms. Stereotypies have a complex causation, where one important aspect is the housing environment. Furthermore, mink in farm cages may show sucking or biting of their tail fur, and biting of other parts of their pelt. Self mutilation of tail or limb tissue occurs, but its prevalence is unknown. In experimental conditions, farm mink show strong preferences for the opportunity to swim. The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs."

"The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs."

"All killing (of fur animals) methods involve moving progressively along a shed, removing selected animals from their cages. As with weaning etc., this usually causes both handled and non-handled mink to vocalise, and at least in nervous strains is probably a source of short-term stress to both the euthanised mink and their unpelted shed-mates. Where a gaseous euthanising method is used, the chamber/cart itself may also be a source of disturbance."

"It would be inappropriate to place a fully conscious animal in a known noxious gaseous environment from which it would be unable to escape."

"CO2 is aversive to all vertebrates used in research that have been tested. Some species find even low (10-20% by volume in air) concentrations aversive, regardless of any additions. It cannot be recommended as a sole method of humane killing for any species. CO2 may be used as a secondary euthanasia procedure on unconscious animals.(...) Carbon dioxide should not be used as a sole agent in any euthanasia procedure unless the animal has first been rendered unconscious, i.e. it should be phased out as soon as possible. (...) It would be inappropriate to place a fully conscious animal in a known noxious gaseous environment from which it would be unable to escape."6

EFTAs overvåkningsmyndighet

EFTA kritiserte Norges pelsdyroppdrett  i 2006: "It could not be demonstrated by the NFSA (Mattilsynet) that it ensures that Articles 3 and 10(2) of Council Directive 93/119/EC are applied with respect to fur animals (in Norway). "7

Cambridge Universitets dyrevelferdssenter

Forskere ved Cambridge Universitet var tidlig ute med å kritisere pelsfarming:

"Stereotypes are repetitive, invariant behaviour patterns with no obvious goal or function. Their occurrence is often associated with barren and restrictive conditions, or environments which might be considered sub-optimal, and they develop in animals faced with insoluble problems of frustration or conflict. They are not seen in wild mink."8

"Denne type stereotypier, hvis man så dem hos mennesker, ville indikere, at de hadde alvorlige psykologiske problemer. Man kunne kanskje si at de var psykotiske."9

"Studier av minkenes og revenes preferanser, viser klart at de kan utføre lite av den ønskede adferden i et lite bur.”

“Det faktum at stereotypier forekommer hos nesten alle mink i bur og hos mange rever i bur, og at mange dyr bruker timesvis hver dag på å utvise slik abnorm adferd, er et klart bevis for dårlig velferd (...). Studier av minkenes og revenes preferanser, viser klart at de kan utføre lite av den ønskede adferden i et lite bur."10

Den britiske dyrevelferdskomite (FAWC)

Den første europeiske fagetaten til å kritisere pelsfarming var British Farm Animal Council i 1989. “Following lenghty discussion the Council has agreed to issue the enclosed press statement making clear its disapproval of fur farming as currently practised. One of the objects of the statement is to give a clear warning that FAWC does not see fur farming as an acceptable alternative enterprise as currently practised. We have decided against drawing up a Welfare Code for mink and fox farming to avoid giving it the stamp of approval which a Government-backed Welfare Code would imply.”11

Sveriges Veterinermedisinske selskap

Sveriges veterinærforening kritiserte pelsdyroppdrett allerede i 1996. "Rävarna (har) inte möjlighet att bete sig naturligt (...) Vissa av rävarna (är) utsatta för kronisk stress (...) minkarna inom dagens minkuppfödning (har) inte möjlighet att tillfredsställa alla sina beteendebehov. (...) minkarna i alltför hög grad uppvisar stereotypier (...) minkens behov av vatten för sin sysselsättning måste utredas."12

Også Sveriges Landbruksuniversitet kritiserte næringen: "Minkarna kan inte tilfredsställa alla sina beteendebehov. Stereotypier er vanliga. Minkens behov av vatten som sysselsätning måste utredas närmare [...] Djurskyddsproblemem innom rävholdningen är stora i nu förekommande burtyper [...]”13

Den finske Veterinærforeningen

Den finske veterinærforeningen uttalte seg mot pels så sent som i 2023: "The Finnish Veterinary Association believes that cage farming of fur animals should be banned in Finland.14

Det etiske råd vedrørende husdyr i Danmark

Det etiske råd vedrørende husdyr i Danmark uttalte i 1991: ”Det er rådets opfattelse, at rævene generelt ikke befinder seg vel i fangenskap. Enten ignorerer dyrene menneskeligt nærvær, udviser stereotyp adfærd og uafbrudt kradsende eller de står med bagkroppen lodret op i et hjørne af buret og kæben presset ned i netgulvet med alle tegn på frygt, i et forsøk på at undslippe. Også den tilgængelige etologiske litteratur understreger, at farmræve, som de holdes i dag, som hovedregel er frygtsomme og apatiske og ofte har en abnorm adfærd”.15

American Veterinary Medical Association

Den amerikanske veterinærforeningen kritiserte lenge avlivingsmetoden som var vanlig i Norge, og fortsatt er vanlig flere steder i verden. "Electrocution induces death by cardiac fibrillation, which causes cerebral hypoxia. However, animals do not lose consciousness for 10 to 30 seconds or more after onset of cardiac fibrillation. (...)Use of a nose-to-tail or nose-to-foot method alone may kill the animal by inducing cardiac fibrillation, but the animal may be conscious for a period of time before death. Therefore, these techniques are unacceptable."16

  1. Norsk Veterinær Tidsskrift. nr. 7.2009
  2. "Vårt pelsdyrhold bør avvikles". Aftenposten. 21.05.13
  3. Uttalelse om pelsdyroppdrett. Rådet for dyreetikk. 1994
  4. "Dette møtte Mattilsynet under inspeksjon". Nrk.no. 19.10.16
  5. “The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”. European Commission. 2001
  6. "Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to Aspects of the biology and welfare of animals used for experimental and other scientific purposes”. EFSA-Q-2004-105. Adopted by the AHAW Panel on 14.11.05
  7. "Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare". EFTA Surveillance Authority. 2006
  8. "Report on the welfare of Farmed Mink and Foxes in relation to Housing and Management". Nimon. Cambridge University Animal Welfare Information Centre. 1998.
  9. Broom, professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet og formann for EUs videnskabelige komite for veterinervidenskap. BBC Wildlife. Juni 1997
  10. Broom, professor i dyrevelferd ved Universitetet i Cambridge. Journal of Animal Science 69. 1991
  11. The British Farm Animal Welfare Council. 1989
  12. "SVS' pälsdjursutredning för bättre välfärd åt farmad mink och räv". 1990, "Uppföljning av SVS' pälsdjursutredning från 1990". Sveriges Veterinärmedicinska sällskap. 1996
  13. Jönson. Sveriges Lantbruksuniversitet. Faginfo (SFFL) nr.11.1993
  14. "The Finnish Veterinary Association's position on the keeping of animals bred for their fur". Finnish Veterinary Association. publisert på deres nettside 11.11.23.
  15. "Det Etiske Råd vedrørende Husdyr". Danmark. 1991
  16. "American Veterinary Medical Association Guidelines on Euthansia". 2007