Faguttalelser

Pelsdyrhold i bur er en driftsform hvor hensyn til dyrenes behov er tilsidesatt. Vitenskapelige adferdsstudier over flere tiår viser at pelsdyr i bur har alvorlige “velferdsproblemer” (Broom et al. 1998; Wiepkema 1994).

Studiene dokumenter blant annet:

• Pelsdyr i bur viser unormal adferd (de Jonge & Carlstead, 1987). Stereotypier er meget vanlig. (de Jonge & Carlstead 1987; Mason 1992; Wikman 1998; Jeppesen 2000) Stereotypier er, uansett frekvens, uttrykk for betydelige miljømangler (Braastad, 1993).
• Rev og mink er utsatt for frykt i fangenskap (Plyusnina 1991). Stressreaksjoner som f.eks. magesår er påvist (Hansen 1992; Harri 1995).
• Valpedrap og selvlemlestelse er en annen vanlig adferdsforstyrrelse hos pelsdyr i fangenskap (Braastad 1986; Mason 1994).
• Pelsbiting som tegn på frustrasjon, er kjent hos pelsdyr (Hansen et al. 1998 ; Houbak 1996 ; Uzenbaeva 1999; Jørgensen 1995).
• Avlivingsmetode for mink (nakkeknekking, gass) beskrives som inhuman (Cooper 1998; Loftsgård 1970; EFTA 2006; Algers et al 2007; EFSA 205 ).
• Avlivningsmetode for rev (strømstøt) beskrives som inhuman. (AMVA 2007)
• Essensielle behov som ikke tilfredsstilles hos pelsdyr i fangenskap er: sosial struktur (flokk/pardannelse, territorialitet), bevegelsesbehov, utforskningsadferd, jaktadferd, normal ungepleie/oppdragelse, graveadferd, adferd relatert til vannavhengighet (mink) (Broom 1998; Poole 1976; Mason 1999).

Norske institusjoner med kritikk mot pelsdyroppdrett

Nedenfor er kritiske uttalelser fra norske faginstitusjoner og norsk forskning som peker på problemer for pelsdyr i oppdrett:

“Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge. ”

Den Norske Veterinærforening, 2009 (Norsk Veterinær Tidsskrift, nr. 7/09)

“NENT mener at hold og avlivning av dyr kun for å benytte seg av dyrets
pels ikke er forenlig med god dyrevelferd, da pels i dag ikke en nødvendighet for å kle seg mot kulde”

“Høringssvar vedrørende ny lov om dyrevelferd”, Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknolog, 2008

“There is still much research to be done in relation to the welfare of fur animals, and conclusions must be drawn quite cautiously. (…) the lists also include a number of specific items that do cause risk of suffering, and which should be given further consideration in the regulations if those risks are to be diminished.”

“Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”, Akre, Hovland, Bakken & Braastad, Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences (UMB), 2008.

Merknad: Rapporten er laget av forskere på UMBs forskningsfarm for pelsdyr av 2008, og konkluderer med at pelsdyr “ikke har det verre enn dyr som høner og griser”.

“Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV mener at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge. “

Den Norske Veterinærforening

“The Panel agrees with the UMB report that further research is needed to develop cage and husbandry systems for mink and foxes that are acceptable with respect to fur quality and at the same time improves animal welfare. (…) VKM panel shares the ad hoc group’s concern over handling stress and supports the recommendation for more research on the use of premedication prior to stunning and killing.”

Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008.

Merknad: Uttalelsen er en gjengivelse av rapport fra UMBs pelsdyrforskere, og konkluderer derfor også med at pelsdyr “ikke har det verre enn dyr som høner og griser”.

“Oppdrettstilværelsen fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd som jakt og vandringer, og mink gis ikke tilgang til vann for å svømme. Muligheten for å opprette normale sosiale relasjoner er meget begrenset i dagens driftsformer.(…) At tispa dreper egne valper regnes som en betydelig årsak til valpedødeligheten hos sølvrev (…)Opptreden av stereotype atferdsforstyrrelser er ikke uvanlig hos mink.”

“Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003

“Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrett av rev og mink skjer på en måte som er i strid med dyrenes opprinnelige og grunnleggende behov [...]. Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres.”

Dom i “Pelsdyrsaken”, Eidsivating lagmannsrett, 1999

“Oppdrettstilværelsen fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd som jakt og vandringer, og mink gis ikke tilgang til vann for å svømme.”

Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd

“Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd [...] stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles. (…) Våre 3 pelsdyrarter er alle i vill tilstand territoriale dyr og aktive jegere. Det er derfor ikke til å undres over at det oppstår problemer når dyra settes i bur i et farmmiljø. Minken kan ikke opprettholde et naturlig revir, og revene kan ikke danne sosiale strukturer eller foreta vandring. (…) Bevegelsesbehovet opphører ikke selv om næringsbehovet er dekket [...] Mink og rev, som har sterke motivasjoner for aktivitet, bl.a. i forbindelse med jakt, vil kunne bevege seg fram og tilbake i buret på en stereotyp måte. (…) Fluktadferd kan utvikle seg til å bli stereotyp, spesielt hos sølvrev. En kan se at reven står på framlabbene med kroppen presset opp langs borterste burvegg, eller at den hopper raskt fram og tilbake langs bortre burvegg. (…) I oppdrettssammenheng er [...] (valpebiting/ valpedrap) meget utbredt, og regnes som et stort problem hos rev, spesielt sølvrev [...] Opptil halvparten av førstegangsfødende sølvrevtisper ammer ikke opp de ungene de føder. (…) En kan merke seg at det å brekke nakken på mink etter forutgående elektrisk bedøvning, som er en vanlig avlivingsmetode i Norge, i følge Europarådets anbefalinger kun bør brukes dersom andre metoder ikke er tilgjengelige.[...] selve det grunnleggende forhold at vi har å gjøre med lite domestiserte rovdyr med grunnleggende behov for å inngå i sosiale mønstre, hevde revir, foreta vandringer, jakte, samle matforråd, bygge hi, osv., gjør det urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur.”

Uttalelse om pelsdyroppdrett, Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet, 1994

“En hører ofte argumentet fra husdyrnæringa selv at dyr som produserer bra må trives bra. Ingen etolog ville godta dette uten videre, siden produksjonen og reproduksjonen i stor grad skjer automatisk og styrt av hormoner. Det skal normalt stor nedgang i velferd til før en merker det på produksjonen (…) Abnorme adferder er de sterkeste indikatorene (på frustrasjon): Skadelig adferd (som) halebiting hos (…) rev, pelsbiting hos rev (…) samt dreping av egne avkom. Stereotyp adferd (…) regnes som en av de sterkeste indikatorene på mangler ved miljøet. Eksempler på stereotype adferder er (…) løping fram og tilbake i buret hos pelsdyr (…) stereotype dyr har en viss grad av frykt (…) De individene som i samme miljø ikke er stereotype, og velger en passiv strategi, kan godt være dem som lider mest. Uansett er stereotypier indikasjoner på at miljøet mangler stimuli som er viktige for dyra (…) Ethvert dyr har medfødte forestillinger om hva et optimalt miljø for dens egen dyreart består i.”

Braastad B, Hva kan adferdsstudier lære oss for å oppfylle dyras krav?, Faginfo nr. 11, Statens Fagtjeneste for Landbruke, 1993.

“Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.”

Rådet for dyreetikk

“[...] moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Samtlige pelsdyr som holdes i fangenskap er utpregede “ville dyr” som i naturlig tilstand streifer vidt omkring. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet - for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk - vil dette ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer. Man har imidlertid ikke funnet det realistisk å trekke så stramme grenser for “unødig lidelse” at slikt dyrehold skulle være forbudt.” Tidligere offisielle vurderinger av pelsdyrhold har med andre ord basert seg på bekvemmelighetshensyn, ikke etiske hensyn.

Gjesdal F, Dyrevernloven med kommentarer, Tanum-Norli, 1977.

Internasjonale faginsititusjoner og forskere med kritikk mot pelsdyroppdrett

Nedenfor gjengis sitater fra noen av de mange uttalelser og studier som har kommet med etologisk og veterinærfaglig kritikk mot pelsdyroppdrett opp gjennom de siste tiårene:

“Electrocution induces death by cardiac fibrillation, which causes cerebral hypoxia. However, animals do not lose consciousness for 10 to 30 seconds or more after onset of cardiac fibrillation. (…)Use of a nose-to-tail or nose-to-foot method alone may kill the animal by inducing cardiac fibrillation, but the animal may be conscious for a period of time before death. Therefore, these techniques are unacceptable.”

AVMA (American Veterinary Medical Association) Guidelines on Euthansia, 2007.

“It could not be demonstrated by the NFSA (Mattilsynet) that it ensures that Articles 3 and 10(2) of Council Directive 93/119/EC are applied with respect to fur animals (in Norway). ”

EFTA Surveillance Authority, Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare, 2006.

” CO2 is aversive to all vertebrates used in research that have been tested. Some species find even low (10-20% by volume in air) concentrations aversive, regardless of any additions. It cannot be recommended as a sole method of humane killing for any species. CO2 may be used as a secondary euthanasia procedure on unconscious animals.(…) Carbon dioxide should not be used as a sole agent in any euthanasia procedure unless the animal has first been rendered unconscious, i.e. it should be phased out as soon as possible. (…) It would be inappropriate to place a fully conscious animal in a known noxious gaseous environment from which it would be unable to escape.”

Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to “Aspects of the biology and welfare of animals used for experimental and other scientific purposes”, EFSA-Q-2004-105, Adopted by the AHAW Panel on 14 November 2005.

The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes (…) the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs.”

EUs Vitenskapskomité

“The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes. (…)With respect to the welfare of mink, the report concludes that there is an average kit mortality of about 20%, and a yearly adult mortality of 2-5%. (…) gastric ulcers, kidney abnormalities and tooth decay can sometimes be common. Stereotypies, largely locomotor in nature, are widespread on mink farms. In the largest study conducted, the number of affected animals varied between 31 and 85% of the females on different farms . Stereotypies have a complex causation, where one important aspect is the housing environment. Furthermore, mink in farm cages may show sucking or biting of their tail fur, and biting of other parts of their pelt. Self mutilation of tail or limb tissue occurs, but its prevalence is unknown. In experimental conditions, farm mink show strong preferences for the opportunity to swim. The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs.”

“The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001

“All killing (of fur animals) methods involve moving progressively along a shed, removing selected animals from their cages. As with weaning etc., this usually causes both handled and non-handled mink to vocalise, and at least in nervous strains is probably a source of short-term stress to both the euthanised mink and their unpelted shed-mates. Where a gaseous euthanising method is used, the chamber/cart itself may also be a source of disturbance.”

“The Welfare of Animals Kept for Fur Production - Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare”, European Commission, 2001

“Stereotypies are repetitive, invariant behaviour patterns with no obvious goal or function. Their occurrence is often associated with barren and restrictive conditions, or environments which might be considered sub-optimal, and they develop in animals faced with insoluble problems of frustration or conflict. They are not seen in wild mink.”

Dr AJ Nimon. ‘Report on the welfare of Farmed Mink and Foxes in relation to Housing and Management’. Cambridge University Animal Welfare Information Centre, 1998.

“Når det gjelder adferd, er egentlig forskjellene mellom dagens husdyr og deres nålevende forfedre svært små [...] vi må nøye oss med å konstatere at hverken reven eller minken viser normal atferd i bur.”

Per Jensen, professor i etologi ved Sveriges Lantbruksuniversitet

“Denne type stereotypier, hvis man så dem hos mennesker, ville indikere, at de hadde alvorlige psykologiske problemer. Man kunne kanskje si at de var psykotiske.”

Donald Broom, professor i dyrevelferd ved Cambridge University og formand for EUs videnskabelige komite for veterinervidenskap, BBC Wildlife, Juni 1997.

“Det er åpenbart [...] at de problemene som har blitt avdekket er av en slik alvorlig natur at revefarming i sin nåværende form, bør anses som uakseptabelt.”

Wiepkema P R, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government, 1994.

“Minkarna kan inte tilfredsställa alla sina beteendebehov. Stereotypier er vanliga. Minkens behov av vatten som sysselsätning måste utredas närmare [...] Djurskyddsproblemem innom rävholdningen är stora i nu förekommande burtyper [...]”

Göran Jönson, Sveriges Lantbruksuniversitet, i Faginfo (SFFL) nr.11/93, 1993

“Atferd er det vi kaller en konservativ egenskap i avlssammenheng. Det innebærer at den ikke blir så lett påvirket. Når det gjelder adferd, er egentlig forskjellene mellom dagens husdyr og deres nålevende forfedre svært små [...] vi må nøye oss med å konstatere at hverken reven eller minken viser normal atferd i bur [...] for det første bør de ha stort nok areale i et miljø som er utformet slik at de kan få tilfredsstilt aktivitetsbehovet. De bør også være best mulig skjermet for syns-, hørsels- og luktinntrykk fra naboene. Jaktatferden må også få utløp [...] Mange etologer og veterinærer mener at pelsdyrholdet i dag ikke ivaretar dyras adferdsbehov.”

“Dyras Atferd”, Per Jensen, professor i etologi ved Sveriges Lantbruksuniversitet, Landbruksforlaget, 1993.

“Studier av minkenes og revenes preferanser, viser klart at de kan utføre lite av den ønskede adferden i et lite bur.”

Donald Broom, professor i dyrevelferd ved Universitetet i Cambridge

”Det er rådets opfattelse, at rævene generelt ikke befinder seg vel i fangenskap. Enten ignorerer dyrene menneskeligt nærvær, udviser stereotyp adfærd og uafbrudt kradsende eller de står med bagkroppen lodret op i et hjørne af buret og kæben presset ned i netgulvet med alle tegn på frygt, i et forsøk på at undslippe. Også den tilgængelige etologiske litteratur understreger, at farmræve, som de holdes i dag, som hovedregel er frygtsomme og apatiske og ofte har en abnorm adfærd”.

Det Etiske Råd vedrørende Husdyr, Danmark, 1991.

“Det faktum at stereotypier forekommer hos nesten alle mink i bur og hos mange rever i bur, og at mange dyr bruker timesvis hver dag på å utvise slik abnorm adferd, er et klart bevis for dårlig velferd (…) Studier av minkenes og revenes preferanser, viser klart at de kan utføre lite av den ønskede adferden i et lite bur.”

Donald Broom, professor i dyrevelferd ved Universitetet i Cambridge, Journal of Animal Science 69/1991.

“rävarna (har) inte möjlighet att bete sig naturligt (…)Vissa av rävarna (är) utsatta för kronisk stress (…) minkarna inom dagens minkuppfödning (har) inte möjlighet att tillfredsställa alla sina beteendebehov. (…) minkarna i alltför hög grad uppvisar stereotypier (…) minkens behov av vatten för sin sysselsättning måste utredas.”

“SVS’ pälsdjursutredning för bättre välfärd åt farmad mink och räv”, 1990 og “Uppföljning av SVS’ pälsdjursutredning från 1990″, 1996, Sveriges Veterinärmedicinska sällskap (SVS).

“FAWC does not see fur farming as an acceptable alternative enterprise as currently practised. We have decided against drawing up a Welfare Code for mink and fox farming to avoid giving it the stamp of approval which a Government-backed Welfare Code would imply.”

The British Farm Animal Welfare Council

“The result of this degree of confinement is that the animals exhibit all the typical reactions of wild creatures to a restricted and deprived environment. They perform stereotyped patterns of movement and various forms of self-mutilation. These are clear signs to any objective observer that the captive animals are under stress. Bearing in mind the fact that the size of their natural living space in the wild is approximately 12,000 times as great as their captive living space, this is not entirely surprising.”

Dr Desmond Morris. ‘The Animal Contract’, Virgin Books, 1990.

“Following lenghty discussion the Council has agreed to issue the enclosed press statement making clear its disapproval of fur farming as currently practised. One of the objects of the statement is to give a clear warning that FAWC does not see fur farming as an acceptable alternative enterprise as currently practised. We have decided against drawing up a Welfare Code for mink and fox farming to avoid giving it the stamp of approval which a Government-backed Welfare Code would imply.”

The British Farm Animal Welfare Council, 1989.

Refererte studier:

Algers et al, 2007, Project to develop Animal Welfare Risk Assessment;

Guidelines on Stunning and Killing, TECHNICAL REPORT submitted to EFSA;

AVMA (American Veterinary Medical Association), AMVA Guidelines to Euthanasia, June 2007;

Braastad B, 1986, Abnormal Behaviour in farmed silver fox vixens (vulpes vulpes): Tail biting and infanticide, Society for Veterinary Ethology;

Braastad B, 1993, Hva kan adferdsstudier lære oss for å oppfylle dyras krav?, Faginfo nr. 11, Statens Fagtjeneste for Landbruket. Braastad BO, 1993, Husdyras Etologi. Institutt for husdyrfag, NLH;

Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center;

Cooper J et al., 1998, Determination of the aversion of farmed mink (Mustela vison) to carbon dioxide, The Veterinary Record;

de Jonge G & Carlstead K 1987, Abnormal-behaviour in farm mink, Applied Animal Behaviour Science 17:375;

EFSA, Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to “Aspects of the biology and welfare of animals used for experimental and other scientific purposes”, EFSA-Q-2004-105, Adopted by the AHAW Panel on 14 November 2005;

EFTA Surveillance Authority, Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare, 2006;

Hansen SW et al., 1998, Development and Possible Causes of Fur Damage in Farm Mink - Significance of Social Environment, Acta Agriculturae Scandinavia, 48:58-64;

Hansen SW, 1992, Stressreaktioner hos farmmink og husmår i relation til indhusning og domesticering, Københavns universitet, Institut for populationsbiologi;

Harri M et al., 1995. Stomach ulcer as an indicator of stress in farm mink. Acta Agriculturae Scandinavica Section A: Animal Science 45:204-207;

Houbak B, 1996, Development and possible causes of fur chewing in mink, Scientifur, 20(1);

Jeppesen LL, 2000, Effects of early weaning and housing conditions on the development of stereotypies in farmed mink, Applied Animal Behaviour Welfare Science 68: 85-92;

Jørgensen M, 1995, Fur biting in Mink, Scientifur, vol. 19, no.4, 1995;

Loftsgård G, 1970, Euthanasi hos mink, Norsk Veterinærtidsskrift 82:492-496;

Mason, GJ. 1992, Stereotypy and welfare in mink. Journal of Animal Science 70:158;

Mason, GJ. 1994, Tail-biting in mink (Mustela vison) is influenced by age at removal from mother. Animal Welfare 3:305-311;

Mason GJ et al., 1999, Drink or swim? Using substitutability and physiological responses to frustrations to assess the importance og swimming-water for mink, Animal Welfare;

Poole, TB & Dunstone, N, 1976, Underwater predatory behaviour of the American mink (Mustela vison), Journal of Zoology, 178:395-412;

Plyusnina I. et al, 1991. An analysis of fear and aggression during early development of behaviour in silver foxes (Vulpes vulpes). Applied AnimalBehaviour Science 32:253-268;

Uzenbaeva L B et al., 1999, Morphobiochemical blood indices in mink with chewed fur, Scientifur, vol. 23, no. 4;

Wiepkema P R, 1994, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government;

Wikman I et al., 1998, Stereotypier hos unga farmravar, Nordiske Jordbruksforskeres Forening seminar nr. 295.