Kanin på pelsfarm

Oppdatert 25.05.2023

Med økende fokus på at mink og rev lider i bur, har pelsindustrien i flere land gått over til å utnytte kaniner, som nå i stor skala tas livet av i internasjonal pelsproduksjon. Selv om det i Norge ikke er tillatt å holde kaniner for pelsproduksjon, finnes farmer i Norge hvor kaniner avles i bur for både kjøttet og pelsens skyld.

Den største delen av kaninproduksjon for pels foregår imidlertid i sør-Europa og Asia. Gjennom ulike dokumentarfilmer har man fått innblikk i disse dyrenes lidelser for pelsindustrien.

Kaniner til pels i Norge

Utnyttingen av kaniner til slakting og pelsproduksjon ble i Norge først organisert i 2001 med opprettelsen av næringsorganisasjonen “Norsk Kanin”. Deres mål er å “fremme og styrke bruken av kaninprodukter basert på norske råstoffer”.¹ Det finnes ca 300 gårder med kaninoppdrett i Norge, som til sammen registrerte 1256 avlsdyr.² Fra 2011 er det ikke tillatt å ale opp kaniner kun for pelsens skyld.³ Men det føres ingen statistikk over antall kaniner som inngår i pelsproduksjon i Norge. Man vet at skinn blir solgt til pelsauksjonene, i tillegg til at pels av kanin brukes lokalt til produksjon av klespynt, leketøy, og pyntegjenstander.⁴

"Som Stortingsmeldingen om dyrevelferd påpeker: "Burene er ofte for små eller for lave til at kaninen kan få et normalt bevegelsesmønster, som innbefatter raske hopp og å sitte oppreist på bakbeina"."

Hvordan kaninene lever på farmen er overlatt til oppdretteren å bestemme.⁵ De fleste velger å ha kaninene i netting- eller trebur som ofte ikke tillater dyret annen bevegelse enn å snu seg. Anbefalte mål fra Danmarks Kaninavlerforening, som også Norsk Kanin har tett samarbeid med, er ca. 60 cm høyde og ca 1 m2 gulvflate for en kaninhunn med ungeflokk.⁶ Bur for enkeltkaniner har ofte et areal på mindre enn en halv kvadratmeter.⁷ Som Stortingsmeldingen om dyrevelferd påpeker: "Burene er ofte for små eller for lave til at kaninen kan få et normalt bevegelsesmønster, som innbefatter raske hopp og å sitte oppreist på bakbeina."⁸ Videre påpekes det at: "Det forekommer at kaninmødre forsømmer eller dreper eget avkom. Dette er gjerne knyttet til sjukdom eller stressreaksjon hos mora."⁹

Det finnes kaninslakterier i Norge,¹⁰ men mange kaniner slaktes dessuten på gården.¹¹ Kaninslakteriet bedøver dyrene med elektrisk strøm og skjærer halsen med kniv.¹² Ved privat slakting blir kaniner slått i hodet,¹³ eksempelvis med metallrør eller trekubbe, deretter stikkes også de i halsen med kniv som ledd i flåing.

Kaniners liv i bur

Mens det gjerne påpekes at rev og mink er rovdyr, som har behov for å jakte og bevege seg over store strekninger, er kaninene typiske "byttedyr". Noen sitter dessverre med oppfatningen om at "byttedyr" har det "greit" så lenge de ikke blir bytte for noen. Et dyr som har utviklet en stor varhet og forsiktighet for å unngå skogens farer, vil imidlertid oppleve det som en stor påkjenning å sitte innesperret i et bur og aldri kunne gjemme seg eller flykte fra det de med rette opplever som nettopp rovdyr; menneskene. Kaniner i bur på pelsfarmer viser en ekstrem grad av frykt, som sitter i dem lenge selv om de skulle bli tatt vekk fra disse omgivelsene.¹⁴

Dyr som må være raske for å overleve, har også et stort behov for aktivitet for å føle seg vel. Kaniner i bur kan aldri gjennomføre normale bevegelser som hopp, sprang, eller å reise seg på bakbeina for å få oversikt. Essensielle basale adferdsbehov som å grave og gnage opplever de aldri å få utløp for. Men der mange minker eller rever reagerer med stereotyp vandring når frustrasjonen over begrensningene bygger seg opp, ser man ofte at kaniner isteden velger passivitet og nedstemthet under de samme begrensningene. Kaninene sitter gjerne stive og sammenkrøpet i buret, og viser aggresjon også mot hverandre, til tross for at de i sin natur er sosiale dyr.¹⁵ Hos noen kaniner sees imidlertid også samme stereotype mønster som hos rovdyr; gnaging på nettingen og tvangsmessig sirkling.

På grunn av aggresjonen som oppstår av frustrasjon og redsel hos kaniner i bur, blir de voksne dyrene ofte holdt alene. Som flokkdyr opplever kaninene dette som svært negativt, og de blir gjerne apatiske, passive og nedstemte også av dette. Dyrene kommer i en umulig situasjon, hvor de på den ene siden lider av å være isolert og alene, men på den annen side ofte føler sinne, frustrasjon og aggresjon dersom et annet individ settes inn til dem fordi deres behov for individuelt rom krenkes.

"Avlskaniner som har sittet i bur flere år, har problemer med å gå hvis de tas ut av buret - både på grunn av underutviklede muskler og skjelettdeformiteter, fordi de rett og slett aldri har brukt beina på en normal måte og fordi klørne deres har blitt overgrodd og hindrer normal fotstilling."

Fordi kaniner som har det vondt gjerne fremstår som passive og "rolige", er det også vanskelig å oppdage at kaninene er syke. De kan ha store smerter av tannproblemer og fordøyelsesproblemer¹⁶ uten at noe oppdages før de ligger døde i buret. I et metallbur hvor de ikke har tilgang til naturlig materiale (røtter, kvister m.m.) å gnage på og heller ikke har ubegrenset tilgang på riktig mat (fiberrikt gress/tørket gress, samt egen-koprofagi) slik de har i naturen, er de utsatt for begge deler. Kaniner i bur viser også alvorlig mistrivsel ved at de tar mangelfullt vare på ungene sine, og viser aggresjon mot dem, noe som er svært unaturlig.¹⁷ Avlskaniner som har sittet i bur flere år, har problemer med å gå hvis de tas ut av buret - både på grunn av underutviklede muskler og skjellettdeformiteter, fordi de rett og slett aldri har brukt beina på en normal måte og fordi klørne deres har blitt overgrodd og hindrer normal fotstilling.¹⁸

Kaniner til pels fra utlandet

Kaninpelsen man ser i norske butikker kommer først og fremst fra det store internasjonale markedet - og kaninene kommer her hovedsakelig fra Italia og Frankrike. Disse kaninene holdes også i små bur av metall med en industristandard på 60cm x 40cm x 30cm.¹⁹ De fleste kaninene blir holdt i grupper i samme bur, men adskilles når de når moden alder for reproduksjon. For kaniner som holdes i eget bur, er plassen tilsvarende to A4-ark. Burene er stablet ved siden av hverandre med nettingbunn, der ekskrementer samler seg under burene og blir ryddet opp et par ganger i året - på samme vis som på pelsfarmer for mink og rev.²⁰ Etter 20 ukers levetid blir kaninene slaktet.²¹ I løpet av sitt korte liv, kan en og samme kanin bo på forskjellige pelsfarmer, og sendes til nye ”stasjoner” som f. eks benyttes til å fete opp dyret før slakt.²²

Kaninene sendes stablet i bokser i tusentall til slaktehusene, der mange omkommer på veien. Når de omsider når slaktehusene blir de hengt opp ned etter bena, bedøvet med elektrisitet og stukket i hjel i halsen.²³

Det er ofte nettopp kaninpelsen som benyttes i de butikker og merker som fortsatt bruker pels, på grunn av tilgjengeligheten og de lave kostnadene - som gjør at pelsbransjen kan bruke store mengder pels til prøving og feiling med farging, mønstre og andre kjemiske prosesser.²⁴ Kaninpelsen dukker opp i plaggene så godt som ugjenkjennelig.

Kaninoppdretterne har konstruert egne raser til bruk for produksjon av pels. Der det henholdsvis er kaninrasene "rex" og "hvit hare" som er de mest typiske pelsrasene i Europa, har franske oppdrettere også skapt og tatt patent på sin egen rase, "Orylag". Hele 60% av en Orylag-kanin brukes til pels, mens de resterende 40% brukes til kjøttproduksjon. Det er et bevisst valg fra oppdretternes side å drive kombinert produksjon, for nettopp å opprettholde inntrykket av at pelsen er et "biprodukt". Men pelsen er tvert imot hovedproduktet. Orylag-oppdrettet har siden slutten av 80-tallet vært spesielt rettet mot moteindustrien, og undercover-avsløringer vviser at bl.a. motehusene Fendi, Chanel og Dior utgjør den sterkeste kundegruppen av Orylag-kaninen.²⁵

1. “Norsk Kanin”s hjemmeside, http://home.no.net/norkanin, accessed 2002
2. “Produksjonstilskudd i jordbruket”, statistikk fra Landbruksdirektoratet, 2015
3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-03-17-296
4. Danske Skinnauksjoner, personlig meddelelse per telefon nov. 2002
5. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
6. Danmarks Kaninavlerforenings brosjyrer om pels, slagt og bur, tilgjengelig på deres hjemmeside, www.kaniner.dk
7. Observasjon av burmål på Landbruksutstilling Norge 2001
8. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
9. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
10. www.norskkanin.no, accessed 2009
11. “Norsk Kanin”s hjemmeside, http://home.no.net/norkanin, accessed 2002
12. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
13. Danske Skinnauksjoner, personlig meddelelse per telefon nov. 2002
14. Personlig observasjon av kaniner tatt fra pelsfarm, i semi-naturlige omgivelser, veterinær Siri Martinsen, 2006-2008
15. Personlig observasjon av kaniner tatt fra pelsfarm, i semi-naturlige omgivelser, veterinær Siri Martinsen, 2006-2008
16. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
17. http://www.norskkanin.no/Hvitland.htm, oktober 2009
18. Personlig observasjon av kaniner tatt fra pelsfarm, i semi-naturlige omgivelser, veterinær Siri Martinsen, 2006-2008; http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/
19. “The reality of commercial rabbit farming in Europe”, CAFT, 2008
20. www.norskkanin.no, accessed 2009
21. “The reality of commercial rabbit farming in Europe”, CAFT, 2008
22. “The reality of commercial rabbit farming in Europe”, CAFT, 2008
23. “The reality of commercial rabbit farming in Europe”, CAFT, 2008
24. Observasjon av burmål på Landbruksutstilling Norge 2001
25. Observasjon av burmål på Landbruksutstilling Norge 2001